Foreldrerollen

Dagens kjernefamilier kan være satt sammen på flere måter enn hva som har vært vanlig for tidligere generasjoner, eksempelvis med to foreldre av samme kjønn, eller med barn fra ulike tidligere forhold. At begge foreldrene som oftest er i arbeid, innebærer en annen organisering av hverdagen enn hos tidligere generasjoner. Stadig er det likevel slik at den største arbeidsbelastningen i heterofile forhold ofte faller på mødrene, med høye forekomster av stress.

Også sosiale medier har i betydelig grad endret dynamikken mellom barn og unge på vis de fleste innen dagens foreldregenerasjon ikke har opplevd. Dette innebærer andre former for gruppepress og forventningspress, med konsekvenser for den psykiske helsen som stadig ikke er godt nok kartlagt. Lek på løkka fyller ikke alltid den samme plassen i barndommen som foreldregenerasjonen har vært vant med. I stedet er mer av fritiden organisert, ofte med forventninger til foreldre om å bidra.

I tillegg til utfordringer som gjelder foreldre generelt, vil noen foreldre oppleve særlige utfordringer knyttet til for eksempel mobbing av barna, sykdom i familien, dårlig økonomi eller varierende fotfeste i norsk samfunn og kultur, forhold som kan utgjøre en betydelig belastning i utøvelsen av foreldrerollen. Dersom foreldrene selv står i et utenforskap, er risikoen at det blir overført til barna.

De aller fleste foreldre gjør så godt de kan, men noen trenger støtte hjelp. Det er viktig at alle foreldre har tilgang på ressursene de trenger, på rådgivning, bistand og økonomisk støtte ved behov, og ikke minst kunnskap om hvor de kan henvende seg.

Hjelpeapparatet må få økt kunnskap blant annet om familieøkonomi. Veiledning av foreldre må alltid ha et helhetsperspektiv, hvor man tar med i betraktning hvilken kontekst en gitt forelder utøver foreldreskapet sitt i, og hvordan for eksempel dårlig råd kan være til hinder for god utøvelse av foreldrerollen. Noen foreldre trenger å få hjelp til å betale regninger som skaper en betydelig stressbelastning, før de har overskudd til å dekke barnas omsorgsbehov.

At så mye som 40 prosent av alle ekteskap ender i skilsmisse, reduserer ikke på de alvorlige psykiske konsekvensene dette kan ha både for foreldre og barn. Foreldre som skiller seg, eventuelt i en situasjon preget av konflikt, trenger fortsatt å samarbeide om foreldrerollen, og kan ha behov for veiledning og råd om hvordan de kan ivareta barnets beste. Samtidig kan høyt konfliktnivå mellom foreldre utgjøre en betydelig psykisk belastning for barnet.

Voksne for Barn mener

• De fleste strever noen ganger med foreldrerollen. Det finnes mye informasjon og flere gode hjelpetilbud, men det må være lettere å finne fram til riktig hjelpeinstans når du trenger råd og hjelp. Helsestasjoner er en av flere instanser som kan spille en viktig rolle.
• Barnehage og skole er de arenaene hvor alle barn er, og kompetansen gjennom lærerutdanningen på hjem-skole-samarbeid må styrkes.
• Ingen barn må vokse opp i fattigdom, og ingen foreldre må utøve foreldreskapet i en situasjon hvor de daglige behovene utgjør en vedvarende belastning.

Siste medieutspill