Investering i hvem?

Å bruke penger på en marginal støtteordning som ikke nødvendigvis er det barna trenger, og som i verste fall kan gjøre vondt verre, er ingen god investering i Norges fremtid.

Tekst: Signe Horn, generalsekretær i Voksne for Barn

Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad skriver i Aftenposten at å bruke penger på småbarnsfamilier og de små barna er en god investering i Norges fremtid. At ministeren oppriktig mener dette er forfriskende, og alle vi som jobber for å fremme barns oppvekstsvilkår kunne ikke vært mer enig. Likevel bommer han kraftig når han mener at kontantstøtten er en slik investering.

At en trygg og stabil familie er positivt for barns utvikling, er vi helt enig med Ropstad i. Men dessverre er det ikke mange familier som kan ta seg råd til å velge kontantstøtte. At mange, i mangel på andre alternativer, mottar kontantstøtte mens de venter på barnehageplass, betyr ikke at den er vellykket. Tanken om at familiene selv skal få velge er god, men i noen tilfeller er det heller ikke til barnets beste at familien alene får ta dette valget.

Skal vi investere i barna må vi gjøre en skikkelig innsats som faktisk monner. En god start vil være å avskaffe barnefattigdommen og sette barnet framfor arbeidslinja i tilfeller der barn er involvert. Vi må gi barnehagene et skikkelig løft, med økt grunnbemanning og pedagogtetthet. Det er tross alt ikke bare foreldre som er viktige omsorgspersoner for barna våre. Slik får alle barn et trygt, meningsfylt og tilpasset tilbud slik at de kan mestre skolehverdagen når den tid kommer.  

Vi må også sørge for at foreldre får den hjelpen og støtten de har behov for, både i hverdagen og i perioder der livet er ekstra utfordrende. Dessverre er det noen ganger slik at foreldre ikke har overskudd til å være den trygge omsorgspersonen de så gjerne skulle ønske at de kunne være

Så må vi heller ikke glemme all bekymringen for de utsatte barna i perioden da skoler og barnehager var stengt denne våren. For noen barn er en barnehagestart også det som avdekker at de lever under hjemmeforhold ingen barn skal vokse opp under.

Vi har en barne- og familieminister som virkelig ønsker å satse på barna, det er Voksne for Barn uhyre glad for. Men da er det ekstra viktig å satse der det faktisk gagner flest mulig av barna våre, og at sjansen ikke søles bort på marginale støtteordninger med tvilsom nytteverdi. Vi inviterer gjerne barne- og familieministeren til en dialog om hva som virker siden vi har full tiltro til at vi begge vil barnas beste.