Kan en pandemi være det som gir oss en bedre skole?

Norske lærere får velfortjent ros for å ha gått over til hjemmeundervisning over natten, men det har også satt søkelys på noen viktige utfordringer norsk skole har og som vi ikke må glemme når dette er over.   

Tekst: Signe Horn, generalsekretær i Voksne for Barn Foto: Colourbox

 «Jeg synes det har vært godt med hjemmeskole. Da slipper jeg å være sammen med så mye folk. Nå får jeg konsentrert meg, jeg gjør mye mer skolearbeid enn jeg fikk gjort på skolen, og jeg er mye roligere inni meg».  (Jente, 17)

16.mars gikk Norge i dvale, og at dette har vært en vanskelig tid for mange barn og unge hersker det liten tvil om. Likevel kan det være nyttig at vi også tar med oss nyttig kunnskap og innsikt denne tiden har gitt oss og som er unik for vår generasjon. Og uten tvil er det slik at hjemmeundervisningen for mange elever også har hatt mange positive sider. Dette er lærdom vi må ta vare på.

Voksne for Barn har kontakt med tusenvis av elever, ansatte i skolen og i apparatet rundt gjennom hele skoleåret. Det har vi også hatt i tiden med hjemmeskole. Selv om mange selvfølgelig har støtt på utfordringer melder de fleste om at det elevene savner mest er den sosiale kontakten med venner og lærere og selve skolearbeidet trives de fleste godt med å gjøre hjemme. Noen forteller at de konsentrerer seg bedre, de jobber mer effektivt fordi de får mer søvn om morgenen. De har mindre prestasjonsangst og mindre sosialt press. De har også mer fokus på fysisk aktivitet. 

Må følge opp elever på en ny måte

«Jeg synes det er lettere å vite hva jeg skal gjøre i fagene, det er lettere å konsentrere seg, og jeg føler at jeg får enda bedre oppfølging og at jeg har fått personlig kontakt med læreren. Lurer jeg på noe er det bare å chatte eller ringe.» (gutt, 15)

Mange melder om at de har fått bedre kontakt med læreren sin, en relasjon vi vet er avgjørende for at elever skal trives på skolen. Lærere forteller også at de har fått en bedre innsikt i elevene. Det har vært enklere å tilpasse undervisning når man har mer kontakt med elevene en til en.

Denne tiden har også satt søkelys på rutiner for oppfølging av elever. De som ikke har hatt gode rutiner for samarbeid og hatt en tydelig ansvarsfordeling har møtt utfordringer og mange har måttet jobbe for å få til bedre systematikk og klargjøre de ulike aktørenes rolle tydeligere. Selv om dette har vært dyrekjøpt lærdom og erfaring er dette noe mange skoler utvilsomt vil ta med seg videre.

Melder om mindre stress

En rådgiver på en videregående skole forteller oss at mange skoleelever over flere år har rapportert om stort skolestress som både har gått ut over den psykiske helsen og skoleprestasjonene. Covid-19 pandemien var en helt ny situasjon verken samfunnet eller skolen var forberedt på og for mange var de første ukene preget av uklarhet og uforutsigbarhet. Mange forholdt seg til den vanlige timeplanen, lærerne var opptatt av sine fag og kjørte på med vurderinger det både var vanskelig og uhensiktsmessig å gjennomføre. Etter hvert innså skolelederne at lærerne var nødt til å koordinere seg bedre og gi elevene større oppgaver over lengre tid som ga de mulighet til større refleksjon og fordypning. Nå har stresset blant elevene gått ned, forteller rådgiveren.

Når elevene i tillegg slipper stresset rundt det sosiale, noe vi vet mange unge sliter med, finner de roen, og klarer å fungere bedre faglig. Dette forteller oss noe om hvor viktig det er at skolene i fremtiden også har fokus på mer enn bare fag i fremtiden, også på at elevene skal trives.

Viktig lærdom

Mange har fokusert på at tiden uten barnehage og skole har vært krevende for de som har en vanskelig hjemmesituasjon. Det er det all grunn til å ta på alvor. Utfordringene deres går ikke over så snart skolen åpner igjen, de vil ha det akkurat like vanskelig i sommerferier, til jul og i andre ferier. Barna vi vet sliter på hjemmebane må få all verdens oppmerksomhet og oppfølging fremover.

Samtidig må vi ta innover oss at det er vel så mange som har funnet en ro, følt seg sett og kanskje for første gang opplevd at de har mestret skolen skikkelig

Når dette er over kan vi ikke bare gå tilbake til status quo, og haste gjennom tapte læringsmål. Det må settes av tid til å virkelig evaluere det vi nå har vært gjennom, slik at vi kan nyttiggjøre oss ny kunnskap som kan forbedre skolehverdagen for alle elever i årene som kommer.

Relatert

Gransking av barnevernet

Barnevernet har det siste året fått kritikk for vedvarende kvalitetssvikt. Statens helsetilsyn mener svikten i barnevernet er så omfattende og alvorlig at omorganisering er nødvendig.

Les om Gransking av barnevernet

Den hvite elefanten i klasserommet

Kritikken av livsmestring i skolen er betimelig, men kritikerne bommer på en ting: det er ikke livsmestring som er problemet, men de innholdsløse læreplanene og politikeres manglende forståelse av psykisk helse.

Les om Den hvite elefanten i klasserommet

Krever beredskapsplan for barn og unge

Korona-krisen kan ha fått alvorlige konsekvenser for sårbare barn og unge, viser en ny rapport. Voksne for Barn krever at det utarbeides en beredskapsplan for barn.

Les om Krever beredskapsplan for barn og unge

Haster med en krisepakke for sårbare barn

Koronakrisen rammer også barn og unge hardt, spesielt de mest utsatte. Voksne for Barn ber derfor regjeringen legge frem en krisepakke for de sårbare barna.

Les om Haster med en krisepakke for sårbare barn

Mer trygd til barna

Fattige norske barn legger seg sultne. De deltar ikke på gratis fotballtrening fordi de hverken har fotballsko eller busskort. Vi kan ikke fortsette å ignorere at fattige familier også trenger penger.

Les om Mer trygd til barna

Styrk innsatsen rundt utsatte barn og unge!

Barn, unge og deres foresatt formidler et tydelig ønske om at hjelpeapparatet, det være seg helsetjenester, skole, PPT og barnevern må jobbe bedre sammen når det er nødvendig.

Les om Styrk innsatsen rundt utsatte barn og unge!