Livsmestring i skolen

Barn og unge må håndtere et bredt spekter av krevende livsutfordringer. Lite er viktigere enn å styrke deres forutsetninger for å håndtere egne følelser og fremme egen psykisk helse.

Folkehelse og livsmestring ble tatt inn som et tverrfaglig tema i skolen i 2020. Formålet er å gi elevene kompetanse som fremmer god psykisk og fysisk helse, blant annet utvikling av et positivt selvbilde og en trygg identitet.

Det er ikke mulig å oppnå gode læringsresultater uten å fokusere på elevenes emosjonelle velvære og psykiske helse. Det er dermed helt nødvendig at lærere har kunnskap om hva som fremmer psykisk helse, og at de vet hvordan de kan hjelpe de elevene som allerede strever med psykiske plager og lidelser. Det er vanskelig å mestre skolen hvis man ikke mestrer livet.

Barn og unge må håndtere et bredt spekter av krevende livsutfordringer. Lite er viktigere enn å styrke deres forutsetninger for å håndtere egne følelser og fremme egen psykisk helse. Emosjonell kompetanse – evnen til å gjenkjenne, forstå, håndtere og uttrykke egne følelser – er grunnstenen i en god psykisk helse, og dette kan læres. Gjort på en systematisk og gjennomgående måte, og over tid, vil det kunne gi store positive utslag i mange menneskers liv.
Dessverre har livsmestring fått liten plass i kompetansemålene i de nye læreplanene.

Ambisjonen om å sette elever fullt i stand til å reflektere over egne og andres følelser oppnås ikke igjennom vage mål for elever i enkelttrinn, men krever mer gjennomgående og målrettet innsats over hele skoleløpet. Gjennomføringen av livsmestring som tema styres i dag i stor grad av den enkelte lærers interesse og forutsetninger. Det er ulikt hva man lærer om livsmestring på ulike lærerutdanninger. Det er derfor behov for føringer og minimumskrav.

Livsmestring som tema kan ikke bare handle om en overføring av teoretisk lærdom fra lærerne til barna. Det må reflekteres i hvordan lærerne forholder seg til barna, hvordan de snakker og hva de formidler med sin atferd. Barn formes av de daglige erfaringene. Hvordan vi tenker, føler og agerer utvikles i direkte relasjon med hvordan andre møter oss, behandler oss og reagerer på oss. Det handler ikke minst om samspillet med læreren.

Sosial og emosjonell kompetanse må inn som en sjette grunnleggende ferdighet i skolen. Det er for stor forskjell på i hvilken grad skoler prioriterer å jobbe med dette på tross av at det er lovpålagt. Tiltaket vil sikre at alle skoler prioriterer å jobbe systematisk med utviklingen av sosial og emosjonell kompetanse.

Voksne for Barn mener

• Livsmestring bør innføres som et eget fag i skolen.
• Livsmestring må mer gjennomgående inn i kompetansemålene i grunnskoleløpet, og det må gjøres et langsiktig arbeid med implementering og kvalitet.
• Sosial og emosjonell kompetanse må inn som en sjette grunnleggende ferdighet i skolen.
• Det må gjennomføres et kompetanseløft i psykisk helse og livsmestring blant de ansatte både på skole og på SFO/AKS. Utdanningen for lærere og barnehagelærere må ha større vektlegging av lærernes relasjonskompetanse og deres grunnleggende forståelse av utviklingspsykologi.
• Skolene må spesielt få verktøy til å lære barn og unge livsmestringsferdigheter etter «learning by doing»-prinsippet, som har vist seg å være den mest effektive måten å lære ferdigheter i livsmestring.
• Skolene må bruke foreldremøter til å gi foreldrene en grunnleggende innføring i hva livsmestring som tema består i, og hvordan foreldre kan følge opp hjemme.
• Tilskuddsposten «Psykisk helse i skolen» må økes til 35 millioner.