Vi vil utfordre alle partier på en visjon om at barnefattigdommen i Norge skal være borte innen 2035.
Barnefattigdommen har økt, og den har økt dramatisk. Samfunnet mangler en visjon som har vokst i takt med utfordringen. En visjon om at barnefattigdommen i Norge skal være fjernet innen 2035 vil kreve noen tunge løft. Politikken er til for tunge løft for å bygge fellesskapet vårt videre. Det er på grunn av sterke visjoner om solidaritet og rettferdighet at det norske samfunnet har kommet så langt som det har i utjevning og inkludering. Det er ingen grunn til å kreve mindre av oss nå.
I dag vokser mer enn hvert tiende barn i Norge opp i familier med vedvarende lavinntekt, ifølge tall fra SSB. Det er snakk om mer enn en tredobling siden 2001. Barnefattigdommen er en av de sterkeste drivkreftene bak barn og unges opplevelser av utenforskap. Det handler om barn i familier som ikke har råd til matpakke, og som mangler konsentrasjon til skolearbeidet fordi de går sultne. Det handler om barn som sitter igjen når medelever drar på tur, og som styrer unna fritidsaktiviteter fordi de vet at foreldrene ikke har råd. Det handler om barn i familier som ikke har råd til bøker eller pc. Det handler om barn som begynner å jobbe tidlig, og om barn som blir mobbet for fattigdommen.
Vel så mye handler det om barn som vokser opp tett på foreldrenes bekymring for hvordan de skal dekke de neste dagenes behov, og om barn som kan føle på både utrygghet og skam. Kampen mot skammen som ofte følger med vanskelige livskår, var en viktig del av kampen for å bygge det norske sosialdemokratiet. Det handlet om trygghet, men også om verdighet. Nå ser vi igjen at barn og unge lider under konsekvensene av fattigdom. Det bør oppleves som et rungende kall til handling.
Skadevirkningene er konkrete og målbare. I et statistisk perspektiv har fattigdom negativ innvirkning over hele spekteret, på alt fra skoleprestasjoner og leseutvikling til atferdsvansker og psykiske lidelser. Forekomsten av diagnostiserte psykiske lidelser er hele fem ganger høyere hos barn fra lavinntektsfamilier enn gjennomsnittet. Voksne for Barn foretok en undersøkelse i fjor om utenforskap. Blant respondentene som opplevde at de hadde hatt en dårlig oppvekst, kom hele 60 prosent fra en familie med dårlig økonomi.
Vi ser også at utfordringene i oppveksten forplanter seg videre i livet. 1 av 3 som opplever psykiske vansker senere, har en bakgrunn fra lavinntektsfamilier. I tillegg vet vi at fattigdommen som preger disse barnas oppvekst ofte går i arv, og ender med å prege mye av livsløpet. Kampen mot barnefattigdom handler om å gi barna den barndommen og ungdomstiden de fortjener, men også om den langsiktige satsningen på at hvert enkelt menneske skal ha best mulige forutsetninger gjennom hele livet.
Samtidig må vi aldri godta at fattigdom skal medføre et stigma. Hvis noen skal kjenne på vonde følelser, er det ikke familiene som lever i fattigdom, men samfunnet som ikke har prioritert nødvendige tiltak for å løfte folk ut av den.
Regjeringen varslet allerede i innledningen til Hurdalsplattformen at den vil jobbe for å redusere barnefattigdommen. Det er vi glade for, men det trengs mer – mye mer. Vi ønsker å utfordre både regjeringen og det sittende Stortinget på at de, vel fire år fra nå, skal kunne si at de gjorde en forskjell som monnet.
Det handler om avgrensede tiltak som indeksregulering av barnetrygden og etablering av en god ordning for å gjøre fritidsaktiviteter tilgjengelig for alle barn. Det handler om å bygge opp igjen det som ble ødelagt i pandemien. Men aller mest handler det om den brede samfunnsbyggingen, om arbeidslivspolitikk, inkluderingspolitikk for familier med flyktning- eller innvandrerbakgrunn, styrking av sosiale støtteordninger og storbysatsninger. Det handler om en bred politikk for å gi alle gode muligheter og for å løfte alle som trenger et løft.
Velferdssamfunnet er ikke bygd én gang for alle. Kjerneverdier om trygghet og verdighet krever stadig innsats fra et sterkt og aktivt fellesskap. Vi håper at alle partier vil se denne kampen som noe å stå sammen om, og at debatten kan handle om virkemidler mot et felles mål.
Et samfunn trenger noe å strebe mot. Dette målet vil ikke engang være det vanskeligste vi har satt oss opp gjennom historien, men det vil være en videreføring av et av de aller viktigste: At ingen skal falle utenfor.
Signe Horn, generalsekretær, Voksne for Barn
Innlegget sto på trykk i VG 13. februar 2022.
Publisert
• Sist oppdatert
