Skolen dominerer som den arenaen der ungdom som har vokst opp med lavinntekt i størst grad kjenner seg utenfor. 1 av 3 oppgir at de føler seg sviktet av en lærer eller andre ansatte på skolen.
Også for barn av foreldre med lavinntekt er det å stå utenfor det sosiale fellesskapet hovedutfordringen, og det ser ut til at mange av disse strever mer i slike situasjoner enn de som havner i utenforskap av andre årsaker. 60 prosent av denne gruppen mangler et sosialt nettverk på skolen, i motsetning til 47 prosent av dem som har vokst opp med normalinntekt.
Det ser ut til at dette oppleves vel så krevende som bursdager, russefeiring, ferier og andre ritualer med en økonomisk slagside, som gjerne forbindes med det å vokse opp i økonomisk utsatthet.
Flere forteller om et krysspress mellom hjem og skole. Hjemme unngår de å fortelle om utstyr de trenger til skolen eller materielle ønsker de har for å lettere bli inkludert blant jevnaldrende fordi de vet at familien ikke har råd, og ikke ønsker å bekymre foreldrene. Overfor klassekamerater og lærere brukes mye energi på komme opp med dekkhistorier til hvorfor de mangler utstyr, matpakke eller ikke har det samme som de andre.
Mange forteller at de kjenner seg slitne av å opprettholde disse fasadene, at de aldri helt kan være seg selv og at det går utover relasjonene til andre.
Mangler utstyr
Ungdommene som har vokst opp i økonomisk utsatthet forteller at de selv ble klar over at familien hadde dårlig råd siste del av barneskolen. Både fordi de ble mer observante på forskjellene mellom seg selv og andre, og fordi det økte med aktiviteter som koster penger, både på skolen og på fritiden.
Mange av de yngste ungdommene forteller at skolen i mindre grad har lagt opp til kostbare aktiviteter og turer enn hva de eldre forteller, så det ser ut til at bevisstgjøringen rundt dette i de senere årene har hatt effekt. Samtidig opplever mange at selv om de kan delta på turer og andre aktiviteter, så har de ikke utstyret som kreves, eller utstyret de har er så utdatert at det oppleves som flaut. Dette forsterker følelsen av å ikke være som de andre.
Vanskelig å konsentrere seg
Flere av intervjuobjektene forteller om perioder der det var vanskelig å konsentrere seg om skolearbeidet, både på grunn av mangel på mat og fordi de hadde bekymringer over det som foregikk hjemme. Flere har begynt å jobbe tidlig, både for å bidra til familieøkonomien eller for å kunne kjøpe ting de selv ønsket seg. Også dette opplever flere at har gått ut over skolearbeidet.
Flere ønsker seg minst ett gratis måltid i løpet av skoledagen fordi det ikke alltid har vært nok mat hjemme, eller fordi det
er knyttet mye sosialt press til å ha med eller å kunne kjøpe de riktige tingene til lunsj.
Få knytter det at de har sluttet på skolen direkte til det at familien har hatt dårlig økonomi. For de fleste henger utenforskapet sammen med sosiale utfordringer og psykiske helseutfordringer, som hos de fleste andre unge som står i utenforskap. Fordi ungdommene som har vokst opp i lavinntekt scorer høyere på de fleste negative aspekter er det grunn til å tro at fattigdom i mange tilfeller er en katalysator for mange av de faktorene som ender i et utenforskap.
