Sosiale medier

Mer enn halvparten av norske niåringer bruker sosiale medier, viser Medietilsynets undersøkelse «Barn og medier 2020». Blant 9-18-åringer totalt er hele ni av ti på sosiale medier.

Sosiale medier har knyttet verden tettere sammen. De har endret hvordan vi kommuniserer både i hverdagen og i skole- og jobbsammenheng. For barn og unge kan sosiale medier være en viktig arena både for relasjoner med jevnaldrende, fellesskap og underholdning. På den negative siden åpner de for digital mobbing, kommersielt press, kroppspress og eksponering for skadelig innhold.

Barn og unge i dag har en dårligere psykisk helse enn barn og unge for 15-20 år siden. Ungdom i dag forteller om økt prestasjonspress og stress og flere bekymringer. Noen nyere studier peker på bruk av sosiale medier som en av flere hovedårsaker til økning i angst og depresjon, mens annen forskning peker i andre retninger. Det bør kunne legges til grunn at samtidig som bruk av sosiale medier kan være helsefremmende for noen, kan de være helseskadelige for andre. At så mange 9-åringer er på plattformer det egentlig er 13-årsgrense på – som allerede i utgangspunktet er en lav aldersgrense – er svært bekymringsfullt.

Hunt-studien påpeker at det i flere tilfeller er påvist en sammenheng der de som bruker sosiale medier mye, har dobbelt så stor sannsynlighet for å bli deprimert eller mer ulykkelige, sammenlignet med de som ikke bruker sosiale medier i samme grad. Sosiale medier påvirker ikke bare barna og ungdommene som bruker dem – bruken påvirker det sosiale samspillet i hele ungdomsmiljøet, også for dem som ikke synes det er så interessant.

Voksne for Barn mener

  • Barn og unge må ha tilgang på trygge, alderstilpassede, digitale tjenester.
  • Det må legges til rette for mer forskning om barn og unges digitale hverdag.
  • Det bør innføres reguleringer for bruk av sosiale medier, på lik linje med regulering av andre produkter man vet er eller kan være helseskadelige.
  • Digitale plattformer må i større grad reguleres, og gjøres ansvarlige gjennom Digital Services Act (DSA).
  • Myndighetene må forebygge risikoadferd og skadelig nettbruk blant barn og unge.
  • Det må bevilges mer ressurser til politiets nettpatrulje.