Om utenforskap hos barn og unge

Gjennom dybdeintervjuer, supplert av en kvantitativ undersøkelse har Voksne for Barn fått et unikt innblikk i hvordan unge som står i utenforskap har det.

Foto: iStock

Vi hører ofte at det står bra til med norsk ungdom. Ungdataundersøkelsen som gjennomføres hvert år viser at de aller fleste er tilfreds med livet sitt, de er godt fornøyde med foreldrene sine, med skolen og lærerne sine og med lokalmiljøet der de bor. Ni av ti har nære og fortrolige venner – og nesten alle har venner å være sammen med både på skolen og i fritiden.

For ungdom som opplever et utenforskap er hverdagen en annen. Til nå har vi hatt mye kunnskap om risikofaktorene for å havne i et utenforskap, men lite innsikt i hvordan ungdommene som står utenfor har det, og hvordan de selv opplever situasjonen sin. Gjennom dybdeintervjuer, supplert av en kvantitativ undersøkelse har Voksne for Barn fått et unikt innblikk i hvordan unge som står i utenforskap har det. De har fortalt om oppveksten sin, hvordan de havnet der, hva de trenger, hva som hjelper eller ikke hjelper, og hva samfunnet må gjøre for at ikke flere barn og unge skal havne i deres situasjon. Det tegner seg et komplekst utfordringsbilde preget av psykisk uhelse, skam, ensomhet og unge som i stor grad tar på seg ansvar og skyld for en situasjon de på mange måter ikke rår over.

Store omkostninger

Utenforskap kan ramme alle. Manglende mestring i skole eller jobb, psykisk eller fysisk sykdom, rus, mobbing, ensomhet, omsorgssvikt og fattigdom er eksempler på livssituasjoner som setter unge mennesker på sidelinjen. Over tid vil konsekvensene bli store og varige.

Et utenforskap har store omkostninger for den det gjelder. Selv om en del etter hvert kommer seg tilbake til skole, studier eller arbeid, forteller mange av de unge om tapte år og skader de kanskje aldri vil komme helt over. Flere av dem kommer til å slite med psykiske helseplager resten av livet. I tillegg er et utenforskap et stort tap for samfunnet, og har store økonomiske kostnader.

Når vi snakker om utenforskap handler det gjerne om individer eller grupper som befinner seg utenfor ulike arenaer eller fellesskap i samfunnet vårt. 10,7 prosent av unge under 30 år utenfor arbeid, utdanning og arbeidsrettede tiltak i 2019.1 Men som denne rapporten viser er mørketallene store. Internasjonalt omtales gruppen gjerne som NEETs (Not in Employment, Education or Traning).

I følge OCED-rapporten Investing in Youth: Norway ser det ut til å være vanskeligere for norske ungdommer å komme inn igjen, enn for ungdommer i andre land (OECD, 2018). Norske NEET-ere sliter mer enn unge i samme situasjon i andre land i den økonomiske samarbeidsorganisasjonen. For mange blir utenforskapet permanent. Rapporten peker også på at innvandrerungdom, har dobbelt så stor risiko for å havne i kategorien NEET enn norskfødte ungdommer.

Hvem er utenfor?

Den objektive definisjonen som handler om manglende deltagelse, vil ofte mangle noen viktige nyanser. Vi ser at de fleste av ungdommene opplever utenforskap på flere viktige områder og at mange, over tid, beveger seg frem og tilbake mellom ytterpunktene «utenfor» og «innenfor». Innen forskning på feltet har begreper og definisjoner lenge vært diskutert, og det kommer tydelig frem i denne rapporten at måten objektivt utenforskap snakkes om i dag ikke alltid dekker den utsatte situasjonen disse ungdommene står i og hva de selv opplever.

For barn og unge er for eksempel det å ha venner og å være en del av fellesskapet en viktig del av deres sosiale, kognitive og emosjonelle utvikling og er avgjørende ferdigheter for å kunne leve et godt liv. For barn og unge kan det å ikke ha venner, hverken på skolen eller på fritiden, være så alvorlig at det på mange måter gir det samme utfordringsbildet som hos unge som står utenfor skole eller arbeid.

Ingen helhetlige hjelpetilbud

Utenforskapet til samtlige ungdommer i denne rapporten kunne vært unngått. Selv om vi vet mye om risikofaktorene for at en ungdom skal falle utenfor, er det sjeldent vi klarer å forhindre at det skjer. Det forebyggende arbeidet varierer mellom kommunene, og de fleste steder er dette for lite prioritert. Per i dag finnes det ingen helhetlige hjelpetilbud for barn og unge som står i et utenforskap. Hjelpetilbudet er silopreget, og det ungdommene i denne rapporten opplever som en hovedutfordring, nemlig relasjonell og sosial kompetanse, er det ingen tjenester som er spesialisert på.

Dette er den første av fem rapporter fra Voksne for Barn om utenforskap. I de neste rapportene vil vi ta for oss utenforskap hos barn og unge som vokser opp i økonomisk utsatthet, har en funksjonsnedsettelse, har en ikke-binær kjønnsidentitet eller minoritetsbakgrunn. Forhåpentligvis kan ny innsikt og kunnskap fra disse rapportene gjøre noe utfordringene disse ungdommene står i.

Relatert

Den store dagen for de små

Arbeidet for en inkluderende skole – og den livsavgjørende kampen mot utenforskap – må starte første skoledag.

Les om Den store dagen for de små

Fellesskapets svar

La oss svare på den mulige terroren i Oslo med å bli det mest åpne samfunnet vi kan bli.

Les om Fellesskapets svar

Vårt felles regnbueflagg

Regnbueflagget handler om menneskerettigheter, ikke politikk, skriver generalsekretær Signe Horn i VG.

Les om Vårt felles regnbueflagg

Oslo kommune må ta ansvar

Det er grunn til å frykte at dette blir klasseskillenes sommer. Med ni ukers skoleferie har Oslo kommune løst et problem for seg selv, men skapt problemer for mange andre.

Les om Oslo kommune må ta ansvar

Voksne for Barn sitt skriftlige innspill til revidert nasjonalbudsjett 2022

Skriftlig innspill levert til finanskomiteen 19.05.2022 Voksne for Barn er en ideell medlemsorganisasjon som har som formål å fremme god psykisk helse og trygge oppvekstsvilkår for barn og unge. Et av våre mål er å bidra til å hindre utenforskap og utjevne sosiale ulikheter både i barndommen og i et livsløp. Våre skriftlige innspill er […]

Les om Voksne for Barn sitt skriftlige innspill til revidert nasjonalbudsjett 2022

Gratulerer med dagen!

Hvis én 17. mai virkelig skal være barnas dag, er det denne. Etter to år med pandemi fortjener barna våre en dag med fest. De fortjener en dag hvor de får oppleve det beste ved det norske fellesskapet.

Les om Gratulerer med dagen!