Regnbueflagget handler om menneskerettigheter, ikke politikk.
Regnbueflagget symboliserer inkludering og likeverd, men det stikker enda dypere enn det. Det handler om menneskerettigheter, og det handler om menneskeverd. Først og fremst handler det om retten til ikke å bli diskriminert, og å bli møtt og behandlet som et fullverdig menneske. Dette er verdier vi som samfunn står solid bak, og som de aller fleste av oss slutter opp om uten forbehold.
Det finnes dermed ikke et statlig eller kommunalt bygg i Norge hvor regnbueflagget ikke må kunne vaie stolt. Det er viktig å motstå forsøk på å definere regnbueflagget som et politisk eller ideologisk uttrykk. Det må framheves som et uttrykk for grunnleggende verdier som forener, innenfor et fellesskap vi alle er en del av.
Å oppdage sin egen seksuelle identitet er en sterk og definerende del av oppveksten til mange unge. I mange land i verden vil denne oppdagelsen være forbundet med frykt. Det kan innebære at man vil ha et liv foran seg hvor det å elske etter eget hjerte vil medføre undertrykkelse og forfølgelse, og kanskje sette deg og den du elsker i direkte fare.
Selv i Norge kan oppdagelsen av egen identitet være vanskelig. Det er en av de største oppdagelsene vi gjør om oss selv, og det skjer gjerne i en ungdomstid hvor vi allerede er sårbare. Det kan utløse en konflikt med eget selvbilde, hvis man er oppdratt med en forventning om heterofili. Vil foreldre, besteforeldre og venner være på din side? Hvor mange krevende og kanskje vonde samtaler har du foran deg? Risikerer du mobbing eller utfrysing? Heldigvis har vi beveget oss langt på noen få tiår. De fleste vil i dag møte både selvsagt aksept og kjærlighet fra sine nære – men dessverre er det ikke alltid sånn.
Debatten om regnbueflagget har ringvirkninger langt inn i mange unge menneskers liv. Barn og unge som er i en prosess med å oppdage sin egen identitet, møter også i Norge et samfunn hvor det fortsatt er mange negative signaler rettet mot dem. Det er derfor regnbueflaggene er så viktige, som et sterkt symbol på at her – her gjelder frihet, solidaritet og samhold.
Når noen skoler gjør flagging til en debatt, politiseres de grunnleggende rettighetene til mange av elevene. I stedet for å oppleve tilhørighet og støtte, opplever skeive elever at de, også på skolen, møtes som noe delvis fremmed og kontroversielt. Noen skoler er redde for at noen foreldre eller elever skal bli støtt av regnbueflagget. Ingen bør imidlertid bli støtt av at andre mennesker har menneskerettigheter. Respekten for at vi er forskjellige, og at vi har enhver rett til å være det, er noe av det viktigste vi kan lære på skolen.
Regnbueflagget er ikke bare skeives flagg. Det er flagget til alle som vil at alle skal få leve i tråd med våre menneskerettigheter og vårt menneskeverd. Det handler ikke minst om omsorg for barn og unge som opplever regnbueflagget som sitt eget.
Signe Horn, generalsekretær, Voksne for barn
Publisert i VG 16. juni 2022.
Publisert
• Sist oppdatert
