Vennskap og sosiale utfordringer

Å være en del av fellesskapet er viktig for alle barn, og god sosial støtte er avgjørende. Hele 95 prosent av ungdommene som rammes av utenforskap er også ensomme.

Foto: iStock

Å være venner er å møtes i et forhold hvor den enkelte opplever seg som godtatt og verdsatt for akkurat den han eller hun er. For de fleste er ungdomstiden en periode der jevnaldrende er ekstra viktig. Det å ha venner er en avgjørende faktor for ungdommenes livskvalitet, men det kan også ha stor betydning for identitetsutvikling, selvbilde og for å utvikle en trygg sosial kompetanse.

Ungdatarapporten for 2020 viser at hele 95 prosent av ungdommene i Norge sjelden føler seg ensomme. Så mange som 9 av 10 har en fortrolig venn som de kan stole på og snakke med om alt mulig.

For ungdommene som står utenfor er tallene noe ganske annet. 6 av 10 av ungdommene definert med objektivt utenforskap mangler venner og hele 95 prosent kjenner på ensomhet. På mange måter er mangel på venner en rød tråd i undersøkelsen.

Satt spor

I dybdeintervjuene kommer det frem at flere opplever utfordringer med å inngå og opprettholde vennskap. Spesielt fortrolige venner har vært et savn hos flere. Mange har brukt mange år på å finne sine folk og det har vært en tung kamp.

Flere intervjuobjekter har opplevd å bli sviktet i det de trodde var vennskap. Noen har vært i svært usunne vennskapsrelasjoner preget av tvang og manipulasjon. De har ofte vært en ungdom som følger sterke personligheter. Disse vennskapene har satt sine spor og gjør noe med tilliten man føler overfor andre. Flere av intervjuobjektene har opplevd grov mobbing og utestenging. De etterlyser at skolen og foreldre i større grad skal arbeide forebyggende med å undervise rundt konsekvensene av mobbing.

Mangler ferdigheter

Noen av ungdommene forteller at de har eller har hatt sosiale utfordringer med å møte andre mennesker og å kommunisere med dem. Noen har diagnoser som gjør dette vanskelig, andre ikke. For noen er dette en fase i livet, for andre er det vedvarende. Dette blir beskrevet av et intervjuobjekt som en glassvegg mellom individet og de andre. Hun opplever, som flere i denne undersøkelsen, at hun sliter med å snakke med andre, skape vennskap og å opprettholde kontakt.

Noen av ungdommene forteller at de har eller har hatt sosiale utfordringer med å møte andre mennesker og å kommunisere med dem. Noen har diagnoser som gjør dette vanskelig, andre ikke. For noen er dette en fase i livet, for andre er det vedvarende. Dette blir beskrevet av et intervjuobjekt som en glassvegg mellom individet og de andre. Hun opplever, som flere i denne undersøkelsen, at hun sliter med å snakke med andre, skape vennskap og å opprettholde kontakt.

Flere ungdommer forteller at vennskapene som har vært gode, ofte har vært med andre barn som også har erfaringer fra utenforskap.

Starter tidlig

Relasjoner til andre ser ut til å oppleves som vanskelig for ungdommene som står objektivt utenfor. Mange opplever at utfordringer rundt det å få eller å beholde venner startet allerede i barnehagen. Selv om de der og da ikke var så observante på det. Dette har gjerne fulgt dem over i skolen, og det er i de første årene på barneskolen ungdommene selv tenkte at de var utenfor. Dette fulgte dem gjerne i mange år. En av intervjuobjektene forteller at da hun skulle starte på ungdomsskolen så hadde hun gitt opp, og bestemt seg for at hun nok kom til å være alene for alltid.

Både blant intervjuobjektene og i undersøkelsen oppgir mange at de også savner denne type kompetanse hos foreldrene sine, så det er rimelig å anta at disse utfordringene har startet tidlig i livet, og aldri blitt korrigert.

Relatert

Hvor gode er partiene på å forhindre at barn og unge faller utenfor?

Dette er den tredje, og siste, evalueringen av partienes programmer innenfor områder Voksne for Barn har som prioritet. Hvor gode er partiene på å forhindre at barn og unge faller utenfor? Tidligere har vi sett på områdene «barnefattigdom» og «psykisk helse og livsmestring i skolen». Nå har tiden kommet for en gjennomgang av resterende punkter […]

Les om Hvor gode er partiene på å forhindre at barn og unge faller utenfor?

Psykisk helse og livsmestring – Hvor gode er partiene?

Voksne for Barn vil i perioden før valget lage ulike fremstillinger av partienes politikk innenfor ulike temaer vi er opptatt av. Nå er turen kommet til psykisk helse og livsmestring i skolen. Tidligere har vi vurdert partienes politikk på barnefattigdom. I våre vurderinger har vi utelukkende tatt utgangspunkt i partienes programmer. – Partiprogrammene viser oversikten over hva de […]

Les om Psykisk helse og livsmestring – Hvor gode er partiene?

Barnefattigdom – Hvor gode er partiene?

Voksne for Barn vil i perioden før valget lage ulike fremstillinger av partienes politikk innenfor ulike temaer vi er opptatt av. Først ut er partienes tiltak mot barnefattigdom.

Les om Barnefattigdom – Hvor gode er partiene?

Å redusere levekårsutfordringer vil også forebygge utenforskap

20 000 færre barn ville vokst opp i fattigdom dersom barnetrygden hadde vært justert opp i tråd med prisveksten. Å styrke økonomien til bykommuner og støtten til barnefamiliene er en viktig del i kampen mot barnefattigdom.

Les om Å redusere levekårsutfordringer vil også forebygge utenforskap

Hvem og hva hjelper

De unge selv har i liten grad vært spurt om hva de har behov for, og vi ser at tiltakene som er tilgjengelige i dag ikke nødvendigvis stemmer overens med hva de selv ønsker.

Les om Hvem og hva hjelper

Psykisk helse

Ungdom som havner i utenforskap oppgir selv å ha psykisk helse-utfordringer i langt større grad enn resten av befolkningen. For dem som har vokst opp i økonomisk utsatthet er tallene svært bekymringsfulle.

Les om Psykisk helse