Vennskap og sosiale utfordringer

Å være en del av fellesskapet er viktig for alle barn, og god sosial støtte er avgjørende. Hele 95 prosent av ungdommene som rammes av utenforskap er også ensomme.

Foto: iStock

Å være venner er å møtes i et forhold hvor den enkelte opplever seg som godtatt og verdsatt for akkurat den han eller hun er. For de fleste er ungdomstiden en periode der jevnaldrende er ekstra viktig. Det å ha venner er en avgjørende faktor for ungdommenes livskvalitet, men det kan også ha stor betydning for identitetsutvikling, selvbilde og for å utvikle en trygg sosial kompetanse.

Ungdatarapporten for 2020 viser at hele 95 prosent av ungdommene i Norge sjelden føler seg ensomme. Så mange som 9 av 10 har en fortrolig venn som de kan stole på og snakke med om alt mulig.

For ungdommene som står utenfor er tallene noe ganske annet. 6 av 10 av ungdommene definert med objektivt utenforskap mangler venner og hele 95 prosent kjenner på ensomhet. På mange måter er mangel på venner en rød tråd i undersøkelsen.

Satt spor

I dybdeintervjuene kommer det frem at flere opplever utfordringer med å inngå og opprettholde vennskap. Spesielt fortrolige venner har vært et savn hos flere. Mange har brukt mange år på å finne sine folk og det har vært en tung kamp.

Flere intervjuobjekter har opplevd å bli sviktet i det de trodde var vennskap. Noen har vært i svært usunne vennskapsrelasjoner preget av tvang og manipulasjon. De har ofte vært en ungdom som følger sterke personligheter. Disse vennskapene har satt sine spor og gjør noe med tilliten man føler overfor andre. Flere av intervjuobjektene har opplevd grov mobbing og utestenging. De etterlyser at skolen og foreldre i større grad skal arbeide forebyggende med å undervise rundt konsekvensene av mobbing.

Mangler ferdigheter

Noen av ungdommene forteller at de har eller har hatt sosiale utfordringer med å møte andre mennesker og å kommunisere med dem. Noen har diagnoser som gjør dette vanskelig, andre ikke. For noen er dette en fase i livet, for andre er det vedvarende. Dette blir beskrevet av et intervjuobjekt som en glassvegg mellom individet og de andre. Hun opplever, som flere i denne undersøkelsen, at hun sliter med å snakke med andre, skape vennskap og å opprettholde kontakt.

Noen av ungdommene forteller at de har eller har hatt sosiale utfordringer med å møte andre mennesker og å kommunisere med dem. Noen har diagnoser som gjør dette vanskelig, andre ikke. For noen er dette en fase i livet, for andre er det vedvarende. Dette blir beskrevet av et intervjuobjekt som en glassvegg mellom individet og de andre. Hun opplever, som flere i denne undersøkelsen, at hun sliter med å snakke med andre, skape vennskap og å opprettholde kontakt.

Flere ungdommer forteller at vennskapene som har vært gode, ofte har vært med andre barn som også har erfaringer fra utenforskap.

Starter tidlig

Relasjoner til andre ser ut til å oppleves som vanskelig for ungdommene som står objektivt utenfor. Mange opplever at utfordringer rundt det å få eller å beholde venner startet allerede i barnehagen. Selv om de der og da ikke var så observante på det. Dette har gjerne fulgt dem over i skolen, og det er i de første årene på barneskolen ungdommene selv tenkte at de var utenfor. Dette fulgte dem gjerne i mange år. En av intervjuobjektene forteller at da hun skulle starte på ungdomsskolen så hadde hun gitt opp, og bestemt seg for at hun nok kom til å være alene for alltid.

Både blant intervjuobjektene og i undersøkelsen oppgir mange at de også savner denne type kompetanse hos foreldrene sine, så det er rimelig å anta at disse utfordringene har startet tidlig i livet, og aldri blitt korrigert.

Relatert

Utenforskap hos barn og unge

Les om Utenforskap hos barn og unge

Etterlyser hjelpetiltak

Oslo viderefører den sosiale nedstengningen. Generalsekretær i Voksne for Barn krever at dette følges opp med hjelpetiltak for barn og unge.

Les om Etterlyser hjelpetiltak

Familie

Ungdommene som står i et utenforskap har langt oftere enn andre vokst opp med negative situasjoner i familien. Samtidig ser vi at foreldre kan være en viktig ressurs på veien ut av utenforskapet.

Les om Familie

Hvilket perspektiv?

Regjeringens perspektivmelding tar ikke hensyn til at en streng arbeidslinje langt på vei kan skade et økende antall barns fremtidsutsikter.

Les om Hvilket perspektiv?

Årsaker og ansvar

Årsakene til, og hvem som har ansvaret for, et utenforskap er gjerne mange og sammensatte. Likevel er det en klar tendens til at ungdommene i all hovedsak knytter utenforskapet sitt til faktorer ved seg selv.

Les om Årsaker og ansvar

Utenforskap hos barn og unge

Gjennom dybdeintervjuer, supplert av en kvantitativ undersøkelse har Voksne for Barn fått et unikt innblikk i hvordan unge som står i utenforskap har det.

Les om Utenforskap hos barn og unge