Barn i Norge
Tema: Sårbar og sist i køen
Utgivelsesår: 2008
Redaksjon:
Generalsekretær Randi Talseth
Informasjons- og markedskoordinator Ingeborg Vea
Innhold
Barn i rusfamilier – med rett til å bli sett
Hilde Evensen Holm, informasjonsrådgiver ved behandlings- og kompetansenteret Borgestadklinikken i Skien
Å være fattig blant de rike
Laila G. Aamodt, prosjektleder i «Familien i sentrum», et samarbeid mellom barnevertjenesten i Bærum kommune og BUP
Samhandling mellom barneverntjenesten og BUP – sett fra en juridisk synsvinkel
Tore Roald Riedl, partner og leder for Avdeling for helse- og barnerett ved advokatfirmaet Salomon Johansen AS
Den besværlige kulturen – tilvendte tenkemåter hos tjenestene og brukerne som hindrer barns tilgang til tjenester
Kirsti Jareg, psykolog ved Nasjonalt Kompetansesenter for minoritetshelser
Riktigere prioritering i psykisk helsevern
Einar Heuervang dr. med og spesialist i barne og ungdomspsykiatri
Smarte foreldre – et gruppeprogram for foreldre med engstelige og triste barn
Simon-Peter Neumer, seniorforsker og forskeleder ved RBUP Øst og Sør
Martina Gere, doktorgradsstipendiat ved RBUP Øst og Sør
Kunsten å kommunisere – «Jeg er autist og kan ikke forstå verden»
Iris Johansson, sosialpolitisk konsulent og veileder i mange land, med kommunikasjon som sitt spesialområde
Forord
En av de store utfordringene i det norske samfunnet er å gjøre velferdstjenester tilgjengelige for alle som trenger dem. Rapporter fra tjenesteapparatet selv, kontrollorganer og brukere viser med all tydelighet at disse velferdsgodene ikke er likt fordelt i den forstand at man kan nyttiggjøre seg tilbudet uansett hvor man bor, hvilken familie man har eller hvilket problem man ber om hjelp til.
Vi har selvsagt en utfordring knyttet til geografi og spredt befolkning som gjør det vanskelig å tilby tjenester hvor det kreves høy kompetanse, her må vi istor grad godta sentralisering. Imidlertid har vi også fått informasjon om – særlig fra brukere – om at det er vanskelig for et barn og dets familie å få et helhetlig tjenestetilbud.
Myndighetene har løst dette med tiltak som «Individuell plan» som skal være brukerens plan når man har behov for tiltak fra flere tjenester. Vi vet at svært mange ikke får sin individuelle plan og således mangler de demokratiske rettighetene som er knyttet til planen, nemlig mulighet til å medvirke i utforming av tilbud i tråd med det man trenger.
Dette gjelder også barn. Vi har fått så mange bekymringsmeldinger om dette temaet, at vi ønsket å undersøke nærmere hvordan situasjonen er for barn og unge som er i kontakt med hjelpeapparatet på et eller annet vis.
Artiklene i rapporten har ulikt fokus, men fellesnevneren er spørsmålet om barn og unge har tilgang på de tjenestene de har behov for. Det er særlig forstemmende å se at barn som får hjelp fra én instans, som f.eks. barnevernet, ofte ikke får tilgang til tjenester i bl.a. psykisk helsevern for barn og unge (BUP).
Det virker som om barn som får tilbud fra én tjeneste lettere avvises av andre: «Dette er ikke mitt bord. Dere tar det, så slipper vi».
Voksne for Barn er opptatt av at tilbudet gis med utgangspunkt i barnets (og familiens) behov. Det bør også helst være én dør inn og én samlet vurdering av hva behovet er når man søker hjelp. Det er helt avgjørende at tjenestene samordnes ogfår krav på seg til å samhandle, slik at de sammen kan møte barns behov for hjelp og støtte.
Vi oppfatter situasjonen slik:
– Tjenester som gir tilbud til barn og unge opptrer parallelt og ikke samlet.
– Tjenestene tar ikke utgangspunkt i barn og unges behov, men forholder seg til oppdrag og mandat.
– Brukerne har vanskeligheter med å bli sett og hørt, og de finner ikke frem.
Voksne for Barn legger nå fram denne årsrapporten for 8. gang. Det er fagartikler her som står for forfatternes egen regning men som vi ønsker å benytte som grunnlag for vårt sosialpolitiske arbeid framover. I tillegg til denne rapporten har vi også avholdt høringer med barn og unge somogså munner ut i en supplerende rapport. Slik kan
vi skaffe oss oversikt over hvordan barn og unge selv opplever dette.
Vi vil gjerne takke artikkelforfatterne for godt samarbeid, og også rette en hjertelig takk til Hilchen Sommerschild og Finn Magnussen som har arbeidet med kvalitetssikring av rapporten.
Randi Talseth, generalsekretær
