– Diskusjonen om steforeldre er utelukkende negativ, mener familieterapeutene Randi Nerheim og Karin Hodne. Med podkasten Stemonster ønsker de å tilføre flere farger til diskusjonene om livet i en såkalt stjernefamilie.
De fleste av oss har vokst opp med eventyrene om Askepott, Snehvit og Hans og Grethe. Felles for alle er at de lærte oss at stemødre er onde skurker som hater stebarna sine – i eventyrene hvert fall. Men til en viss grad har det nok også blitt en forestilling man har med seg inn i den virkelige verden, enten man vil det eller ei.
– Mange bonusforeldre vil ikke identifisere seg med eventyrfortellingene, men kjenner seg likevel igjen. Ønsket om å bli akseptert og «godkjent» kan gjøre at man føler man må tåle småting hele veien, og til slutt blir en versjon av seg selv de ikke liker eller kjenner igjen, forteller Randi Nerheim.
Hun og Karin Hodne er både bonusmødre og familieterapeuter, og sammen startet de podkasten Stemonster, der de snakker og deler om livet som bonusmødre. Eller stemødre, alt ettersom hvilket navn man foretrekker.
De to opplever at kontrastene er store når det kommer til folks forståelse av og forventninger til livet i en bonusfamilie.
Jeg kjente mye på det i starten, at diskursen var utelukkende negativ, mens jeg selv var i en slags nyforelska «honeymoon»-fase av bonusmammalivet. Jeg var i kontakt med følelser jeg ikke hadde følt før, men ingenting på Google kunne inkludere den følelsen
Karin Hodne
Der fant hun heller artikler som fortalte henne at det er en belastning for ungen at hun finnes, eller historier fra bonusforeldre som aldri hadde gjort det igjen om de visste hva de gikk til, og fra barn som har tatt stor skade av samlivsbrudd.
– Det er jo klart at det er en viktig side av saken, som også skal fortelles. Men det er noe med å tilføre flere farger til dette temaet, og også fortelle de historiene hvor det har gått bra. Få frem at det er lov å ha sin egen opplevelse, sier Karin.
Det kan oppleves skremmende når man som fersk bonusforelder oppsøker råd og erfaringer om rollen de er på vei inn i. I jakten på gode råd er det mange som heller finner advarsler, pekefingre og dystre fremtidsutsikter. – Mange av de som tar kontakt med oss føler på mye skam, og søker forståelse, aksept og råd til hvordan de kan ta vare på seg selv, forteller Randi.
Da de startet podkasten kunne lytterne deres bekrefte at det negative som dominerte synet på bonusforeldre var vanskelig for mange.
Jo flere som blir forstått, jo bedre
Blir vi fortalt at noe kommer til å bli vanskelig, leter vi etter det vanskelige, og da vil vi sannsynligvis finne noe negativt. Det blir en selvoppfyllende profeti. På samme måte blir Randi og Karin kontaktet av bonusforeldre som sier de utgangspunktet har det bra, helt til de hører fra alle kanter at det kommer til å gå skeis, og dermed blir gående å vente på nettopp dette.
Derfor er det viktig at det snakkes om som noe håndterlig og oppnåelig, heller enn at vi forskutterer det vanskelige, mener de.
– Det er noe av det som gjør at vi er spente på det vi skal få høre på Barn i Norge-konferansen, for ut ifra programmet så virker det som at det er et funksjonelt perspektiv. Ikke bare «uff, så fælt», men mer «okei, nå er det sånn. Hvordan skal vi gjøre det nå?», sier Karin.
Det betyr ikke at man ikke skal ta barnas opplevelse av et samlivsbrudd på alvor, eller at det utelukkende skal framsnakkes som noe positivt.
– Det er jo med rette at barna skal være i fokus. Men det er en misforståelse at det ikke er forenlig med å prøve og forstå bonusforelderen. Vi mener det er uatskillelig. Jo flere som blir forstått i en bonusfamilie, jo bedre, sier Randi.
Og det er nettopp dette som går igjen når de to blir kontaktet, både som podkastere og terapeuter, nemlig ønsket om forståelse. Det å føle seg sett. Mange ønsker råd om hvordan de skal ivareta seg selv og samtidig gå konstruktivt inn i situasjoner med bonusbarn som avviser.
– De fleste bonusforeldre har gode intensjoner, men de etterlyser et handlingsrom. Hva er det innafor at jeg gjør, hva må jeg tåle, når kan jeg si noe? Mange forteller at de føler på mye skam, og de vet ikke hvor de skal lete etter råd eller hvilke råd de skal følge, sier Randi.
– Enkelte av reglene blir litt som sånne strenge rutiner som kommer i etterkant av et HMS-brudd. De er fine i teorien, men kan oppleves som litt i overkant harde og forsiktige om man skal følge de i praksis, sier Karin.
Her kan du lese vår rapport om samlivsbrudd sett fra barns perspektiv: Vanlig, men vanskelig.
– Jeg tåler at du synes dette er vanskelig
I en undersøkelse gjort av Respons Analyse på oppdrag fra Voksne for Barn har vi spurt barn som har opplevd samlivsbrudd om deres erfaringer knyttet til dette. Resultatene presenteres på Barn i Norge-konferansen: Vanlig, men vanskelig, 5. mars 2024.
Noen av funnene viser tydelig at voksne må snakke mer med barna og lytte til dem.
Verdien av god kommunikasjon kan Randi og Karin kjenne seg igjen i. For Randi har det vært viktig å åpne opp for barnas ambivalens, for eksempel da hun ble gravid med barnefaren og det skulle komme nye barn til bonusfamilien.
– Jeg sa at «dette kan det hende dere synes er gøy, men også vanskelig». Jeg tror det er underkommunisert hvor viktig det er å romme ambivalens, og si at det er lov å ha to følelser på en gang.
Karin trekker frem den gode dialogen hun har fått til med samboeren og barnefaren som viktig.
– Det kommer runder der ting blir vanskelig, og vi har fått til å skape et godt samarbeid der vi står stødig og har plass til alles følelser. Vi er tydelige om forventinger og behov, og vi er også begge innforstått med at om ikke vi som par har det bra, så har heller ikke barna det bra. Det er også tidvis underkommunisert.
Det beste rådet
Hvert år opplever flere enn 20 000 barn at foreldrene deres går fra hverandre. Det betyr at vi vil trenge mange trygge voksne for disse barna.
Om de to bonusmødrene skulle gitt ett godt råd til andre som har partnere med barn fra før, ville det vært å snakke i forkant. Om barneoppdragelse, om roller, økonomi, om mulige scenarioer, situasjoner og fallgruver.
– Det er ikke det mest romantiske, og det kan føles litt alvorlig. Men det skal jo være alvorlig når man treffer barna. Så om det er for alvorlig å snakke om det så er det for alvorlig for deg å møte barna og, sier Randi.
Tirsdag 5. mars er podkasterne og familieterapeutene på Barn i Norge-konferansen, der de avslutningsvis skal spille inn en episode av Stemonster. Allerede nå kan du høre hva de to bonusmødrene tenker om konferansens tema i episoden under.
