Barn i fattige familier

Barn i fattige familier

Andelen fattige barn i Norge er tredoblet siden år 2000, og mer enn ett av ti barn vokser i dag opp i en lavinntektsfamilie.

Fattigdom er en av de største risikofaktorene når det gjelder psykiske helseplager. Sannsynligheten for å utvikle angst, depresjon og atferdsproblemer er seks ganger høyere hos barn som vokser opp i økonomisk utsatthet enn for andre barn. I tillegg viser forskning at det er en risikofaktor som kan få betydning for blant annet språkutvikling, utdanning, helse og hvordan livet blir som voksen.

For et barn er det å vokse opp i økonomisk utsatthet todelt. Det handler om knapphet på penger, mangel på mat, uteblivelse fra bursdager, utrygg bosituasjon og færre muligheter til å delta på aktiviteter som venner er med på. Samtidig vokser de opp med en følelse av skam og forsøker gjerne å skjule familiens situasjon overfor nærmiljøet. Fattigdom gjør det ofte vanskelig å få dekket barns grunnleggende behov for å være en del av fellesskapet. Mange mangler helt et sosialt nettverk, og går derfor glipp av den samme relasjonelle og sosiale læringen jevnaldrende får. Vår egen rapport fra 2020 om ungt utenforskap, der ungdommene hadde vokst opp i en lavinntektsfamilie, viser en sterk opplevelse av ensomhet, manglende fremtidsoptimisme og lavere opplevd livskvalitet.

Å vokse opp med dårlig familieøkonomi har ofte konsekvenser for barnets muligheter videre i livet. En stor andel av ungdommene som faller utenfor, har vokst opp i en lavinntektsfamilie. Det er også disse ungdommene som sliter mest med å bli en del av fellesskapet igjen. Sjansene for at barn som vokser opp med mange belastninger i livet får utfordringer, er betydelig større enn for barn som har vokst opp under trygge familieforhold. Det hører med at fattigdommen ofte kan være kumulativ, hvor lav utdanning hos foreldrene, dårlig økonomi, dårlig helse og svake forutsetninger for å ivareta barna kan henge sammen og dels forsterke hverandre.

På et mer overordnet plan vet vi at de samfunnene som fungerer best, har relativt små forskjeller. Små forskjeller er godt for den enkelte og lønnsomt for samfunnet.

Det er bred og betydelig støtte i befolkningen til å sette inn sterkere politiske tiltak mot familiefattigdom. En undersøkelse vi fikk gjennomført av Respons Analyse våren 2022, viser at hele 90 prosent av befolkningen var enige i at «politikere må prioritere tiltak for å bekjempe barnefattigdom i Norge». Hele 87 prosent var enige i at politikere må øke den økonomiske støtten til barnefamilier som lever i fattigdom. Politikerne har dermed folket i ryggen for en langt mer offensiv politikk mot barnefattigdom.

Viktige komponenter er arbeidsmarkedspolitikk, integreringspolitikk og fordelingspolitikk – de store valgene samfunnet vårt tar. Voksne for Barn mener at det er de universelle ordningene som er en sentral del av den norske modellen, som er aller viktigst for å forhindre at barn vokser opp i fattige familier, motvirker skam hos den enkelte og bidrar til en bred oppslutning i befolkningen.

Les mer om

Siste medieutspill

Publisert • Sist oppdatert