Skole

Relasjon mellom lærer og elev er noe av det viktigste for en trygg og god skolehverdag. Noen ganger kan denne relasjonen være manglende eller blitt ødelagt over tid.
Det er da viktig at det prioriteres tid til å bygge relasjon med eleven og dette kan gjøres på ulike måter. Et tiltak er «banking time» som enkelt sagt handler om den voksnes kvalitetstid i
samvær med ett eller noen få barn. Målet er å styrke relasjonen, varmen og
de følelsesmessige båndene mellom barnet og den voksne.

Det handler om å fylle opp elevens konto med gode opplevelser sammen med den voksne, slik at det oppleves som en trygg voksen også i situasjoner hvor det er behov for å sette grenser.
Tiden man bruker med eleven skal være lystbetont, systematisk og timeplan-festet. Det kan f. eks. være korte møtepunkter på 15 minutter 2-3 ganger i uka i en periode.

Selv om eleven har gått lenge i klassen, kan det være nyttig å sette av tid til en «bli-kjent-samtale». Her kan man bruke skjemaet under med forslag til spørsmål.
Dette bidrar til å styrke relasjonen med eleven, samtidig som man får kartlagt elevens interesser og behov.
Det kan være spesielt positivt om eleven kan stille den voksne de samme spørsmålene og på den måten bli bedre kjent og tryggere på den voksne.

En innsjekk kan brukes på ulike måter, men det er nyttig med et fast, ukentlig stopp-punkt i en periode, hvor den voksne sjekker med eleven hvordan det går.
For noen vil det være behov for å sette av tid til en lengre samtale hvor eleven kan dele sine opplevelser fra uken, mens for andre vil det være bedre med en kortere tilbakemelding i form av f. eks. bruk temperaturmåleren.
Det vil uansett være trygt for eleven å vite at det er et treffpunkt som er avsatt hvor h*n kan formidle det som har vært bra og det som har vært utfordrende, uten å måtte oppsøke den voksne.

Bevissthet og kompetanse rundt tema som toleransevinduet, følelsestrekanten og følelsesbevisst kommunikasjon, vil være en styrke i voksenrollen. Gjennom økt forståelse for bl.a. elevens følelser, årsak til elevens atferd og hvor eleven er i toleransevinduet sitt, vil det være enklere for den voksne å møte eleven på en god måte med trygg og anerkjennende kommunikasjon. Denne kompetansen og forståelsen vil både bidra til at den voksne føler seg tryggere i sin rolle, og være relasjonsskapende mellom elev og voksen.

Ved behov for mer kompetanse innenfor disse, og lignende tematikk i møte med barn, kan man lese om dette i faglitteraturen, eller man kan ta kontakt med Voksne for Barn om mulighet for kurs og workshop på deres skole.

Den voksne er avgjørende, og ansvarlig for å bygge en god relasjonen med elevene.
I relasjoner som har blitt vanskelige og/eller med elever som er utrygge i relasjonen til voksne, kan den voksne være nysgjerrig og utforskende i tilnærmingen. Det er ikke alltid den samme tilnærmingen fungerer for alle elever, men ikke gi opp. Ved å ha en åpen og undrende holdning i møte med eleven vil den voksne kunne finne en måte å komme i posisjon, og derfra utvikle en god relasjon til eleven.

Den voksne bør være oppmerksom på eget kroppsspråk, ansiktsuttrykk og stemmebruk. Noen barn er ekstra følsomme for den voksnes kommunikasjon og vil raskt merke om den voksne ikke er genuin. Noen elever er sårbare for små endringer i stemmeleie eller kroppsspråk.
Den voksne vil ikke alltid klare å møte alle elever «riktig» hele tiden, men en refleksjon og bevissthet rundt dette er viktig.

Det kan være nyttig å be om støtte og tips fra kolleger slik at man unngår å bli alene i en krevende situasjon.

Ved behov for mer kompetanse om den voksnes rolle i møte med barn, kan man lese om dette i faglitteraturen, eller man kan ta kontakt med Voksne for Barn om mulighet for kurs og workshop på deres skole.

Om eleven har utviklet et høyt fravær fra skolen eller klasserommet, er det viktig at kontaktlærer, og eventuelt andre relevante voksne, opprettholder kontakten med eleven.

I tilfeller hvor eleven i stor grad er på grupperom eller på alternative arenaer med en annen voksen enn kontaktlærer, er det viktig å sette av tid for kontaktlærer til å bygge videre på relasjonen til eleven.

I tilfeller hvor eleven i stor grad er hjemme, istedenfor på skolen, må kontaktlærer finne en god måte å opprettholde kontakten med eleven på. Dette kan være lurt å gjøre i samarbeid med foreldre og eleven selv der dette er mulig, slik at kommunikasjonen oppleves trygg og relevant.
Alternative kommunikasjonsmåter kan være;
– SMS
– skoleportalen
– Showbie
– E-post
– Teams
– Telefon
– Skriftlige beskjeder, planer eller brev
– Hjemmebesøk, avtale turer i nærmiljøet, møtes på bibliotek eller kafé e.l.
– Kommunikasjon gjennom foreldrene, f. eks. på telefon med foreldrene på høyttaler slik at eleven deltar om ønskelig, og kan lytte direkte til den voksne på skolen.

Målet er å vise eleven at h*n er savnet og en viktig del av klassen.

For noen elever vil det å snakke med en voksen være vanskelig. Da kan det være enklere å skrive eller tegne det man tenker på, f. eks. ved å bruke en kommunikasjonsbok som eleven og den voksne «sender» mellom seg. Denne kan alternativt være digital, hvor eleven også kan velge å spille inn sin egen fortelling e.l.

«Boken» kan være tom og åpen for at den voksne og elev kommuniserer fritt, eller det kan tilrettelegges for mer konkrete innspill ved å ha en temperaturmåler eller emojier med ulike følelsesuttrykk som eleven fargelegger e.l.

Følelsen av tilhørighet og det å ha venner, er en viktig beskyttelsesfaktor for psykisk uhelse. Det er derfor en svært viktig prioritering å bruke tid på sosiale tiltak for å øke samhold og trygghet i klassen.
Forslag;
– lekegrupper / familiegrupper
– leke-avtaler i friminutt / på SFO;
lag avtaler for eleven sammen med noen medelever om at de skal leke sammen og eventuelt hva de skal leke.
– hemmelig venn
– trivselsledere
– avtalte aktiviteter i friminutt, og eventuelt ha påmelding til de ulike aktivitetene slik at man sikrer at alle har noen å være med
– fadderordninger
– voksenstyrte aktiviteter i friminutt, f. eks. kortspill, sjakkturnering, bordtennis, «boksen går» e. a.
– klassemøter med fokus på miljø og trivsel
– sosiale turer med hele klassen eller en elevgruppe

Plassering i klasserommet kan være en viktig faktor for elevens trygghet.
Her vil det være ulike tiltak som passer for ulike elever, f. eks.
– fast plass
– plassering bakerst i klasserommet og inntil veggen for en følelse av oversikt og kontroll
– fast læringspartner / gruppe
– endring av læringspartner / gruppe for å bli bedre kjent med flere
(vær obs på at noen kan oppleve dette som stressende og utrygt)
– forberedelser i god tid ved endringer av plassering i klasserommet
– unngå hyppige endringer av plasseringer for alle i klassen (kan skape ro og forutsigbarhet)
– voksenstyrt plassering ved annerledes aktiviteter, f. eks. «gruppe 1 sitter på grupperommet», styrt plassering når man skal ha kosetime / se film / spille spill etc.

Inndeling i grupper kan være en stressende og utrygg situasjon for mange. Det kan være godt for mange å få lov å velge grupper selv, både i faglige oppgaver og i sosiale settinger som «kosetimer», men likevel er det mange barn som opplever dette som en arena for utenforskap.
Det er viktig å være bevisst på dette som voksen og sikre at eleven unngår at h*n stadig blir satt i en slik situasjon.
I all hovedsak bør den være den voksne som deler inn i lag, grupper, turkamerater osv. Denne inndelingen bør selvfølgelig også ta hensyn til andre elever som ønsker å være sammen, og/eller passer sammen.

I en kartleggingsprosess er det svært nyttig å få en oversikt over hvilke medelever som er trygge for eleven. Dette kan gjøres på ulike måter, f. eks. gjennom samtale, spørreskjema, temperaturmåler, digitale verktøy som lager sosiogrammer, eller selvlagde sosiogrammer.
Dette vil være nyttig informasjon når man igangsetter andre tiltak rundt eleven, og i noen tilfeller kan det være nødvendig å oppdatere denne kartleggingen jevnlig for å følge utviklingen.

I noen tilfeller kan det være behov for å styrke elevens posisjon i klassen. Dette kan gjøres på ulike måter ved f. eks.
– legge opp til oppgaver og prosjekter som fremmer elevens styrker og kompetanse
– eleven får presentere noe h*n er spesielt interessert i og dele dette med klassen
– eleven får fremføre / vise noe h*n er god til
– gruppeprosjekt, gjerne på tvers av klasse og trinn, hvor elevene jobber med et felles prosjekt eller bruker tid på felles interesser

Følelsen av tilhørighet og det å ha venner, er en viktig beskyttelsesfaktor for psykisk uhelse. Det er derfor en svært viktig prioritering å jobbe med fellesskap i klassen.
Forslag;
– gruppeprosjekt, gjerne på tvers av klasse og trinn, hvor elevene jobber med et felles prosjekt eller bruker tid på felles interesser
– felles trening i sosiale og emosjonelle ferdigheter
– «hva har vi til felles?»: la elevene sitte sammen i par og få 5-10 minutter på å skrive ned så mange ting de klarer som de har til felles (her er alt fra alder til hobbyer lov).
– lage et felles-bilde: alle får en del av et stort bilde som de skal fargelegge/tegne. Når dette settes sammen blir det et stor felles-bilde (tenk puslespill)
– lag en sang sammen i klassen eller i en gruppe.
– lag en tøyseboks sammen hvor alle kan komme med innspill til tøysete ting man kan gjøre sammen i klassen. Bruk forslagene som f. eks. pause-aktivitet. Når man tøyser og tuller sammen blir man også tryggere på hverandre.
– samarbeidsleker
– sosiale turer med klassen
– felles innsamling til et godt formål

Foreldre har en spesielt viktig rolle for elevens sosiale liv.
En generell oppfordring til foreldregruppa om å inkludere alle elevene i klassen ved f. eks.
– å invitere på besøk
– variere hvem man invitere
– planlegge fellesaktiviteter hvor alle er invitert (bowling, grilling i skogen, lekeplass, filmkveld, akedag etc.)
– opprette en felles dialog gjennom Facebook-gruppe e.l. hvor alle foreldre er med
– ha mamma- og pappakvelder for å bli bedre kjent i foreldregruppa. Dette gjør at det blir lavere terskel for å ta kontakt i andre situasjoner.

Det er skolens ansvar å tilrettelegge for et godt samarbeid med hjemmet.
Bevissthet og kompetanse rundt tema som følelsesbevisst kommunikasjon, vil være en styrke i profesjons-rollen. Gjennom økt forståelse for bl.a. foreldres følelser og reaksjoner, vil det være enklere å møte foreldre på en god måte og bygge en god relasjon.
Foreldre som har barn som har begynnende skolefravær, er i en sårbar situasjon og vil naturlig nok ønske å beskytte sine barn mot utrygge omgivelser. Som ansatt i skolen er man en profesjonell part som skal hjelpe foreldre og elever til å føle seg trygge på at skolen ønsker det beste for barnet. Ikke vær redd for å beklage om skolen har begått feil.

Ved behov for mer kompetanse innenfor disse, og lignende tematikk, kan man lese om dette i faglitteraturen, eller man kan ta kontakt med Voksne for Barn om mulighet for kurs og workshop på deres skole.

Det vil være nyttig å sette noen rammer for kommunikasjon mellom skole og hjem. Disse rammene vil være avhengig av den enkelte situasjon og behov f. eks.
– faste møtepunkter: avtal alltid neste møte før du avslutter det forrige
– legg møtepunkter til tidspunkter som er gode for foreldrene
– faste tilbakemeldinger: ukentlige / daglig oppdateringer fra skolen, enten digitalt eller på telefon (husk å bruke sikre kommunikasjonsplattformer for sensitiv informasjon).
– unngå å lage avtaler som ikke er gjennomførbare – vær f. eks. ærlig om det ikke er mulig med daglige tilbakemeldinger slik at man unngår å bryte avtaler unødvendig.
– avtal hvor kommunikasjon foregår. Om nødvendig bør man skille mellom kommunikasjon som angår situasjonen og annen kommunikasjon, ved å bruke ulike plattformer.
– avtal hvilken informasjon som skal deles og hvor hyppig. I perioder vil det kanskje være behov for å dele kun positive opplevelser, og noen ganger vil daglige oppdateringer skape mer stress og uro enn nytte.
– avklar hvilken informasjon dere trenger fra foreldrene. Om eleven «alltid» syns det er utfordrende å komme seg til skolen kan det være avlastende for foreldrene å slippe å tenke på at de må informere om daglige forsinkelser eller utfordringer. Andre ganger vil det være behov for mer informasjon fra hjemmet for å sikre en god skoledag.

Foreldre er i en sårbar situasjon når barnet ikke vil eller gruer seg til skolen. Når de møter forståelsesfulle og empatiske ansatte i skolen, vil dette gjøre hverdagen litt mindre krevende og tilliten til skolen øker.

Det er nødvendig og nyttig å lytte til foreldres bekymringer, behov og løsningsforslag, og ta disse på alvor. Om det er forslag eller behov som ikke kan imøtekommes av skolen, bør dette formidles på en god og respektfull måte. Skolen kan også foreslå eller tilby hjelp fra andre instanser. Det er viktig at skolen også kan innrømme dersom det har blitt begått feil og ta ansvar for å rette dette opp. Det skaper tillit og trygghet.

De fleste barn har behov for tydelighet og rutiner for å oppleve trygghet. Dette innebærer at elevene får oversikt over dagen sin på en måte som er enkel for dem å forstå og følge. For noen elever vil det være nødvendig å få denne informasjonen på forhånd.
I skolen vil det alltid kunne oppstå uforutsette situasjoner og endringer i planer, og jo mer struktur og rammer som eleven har kontroll på fra før, jo enklere vil det være å håndtere disse endringene. Her er det viktig at eleven får beskjed i så god tid som mulig.

I mange tilfeller kan man som voksen tenke at jo eldre barna blir, jo mindre har de behov for visuelle dagsplaner eller planer for timen, men for mange vil dette være desto viktigere jo eldre man blir fordi man i større grad blir ansvarliggjort.
Det anbefales at dagsplaner er tydelige og visuelle, gjerne med illustrasjoner, og at tidspunkter og friminutt også vises. Dette er en støtte for alle elever i klassen og trenger ikke være en individuell tilpasning. For noen vil det likevel være behov for en individuell plan som er synlig på f. eks. pulten eller i en bok/ipad som eleven har lett tilgjengelig.

Noen elever vil ha behov for konkrete og visuelle planer for arbeidsøktene, enten som en felles informasjon for alle eller for den enkelte. Bli enig med eleven om hva som fungerer best for h*n.

Klassen bør ha tydelige og konkrete klasseregler/klasse-avtale hvor elevene selv har bidratt med å utvikle reglene de ønsker å ha.
Om reglene er abstrakte (vi skal være snille med hverandre) kan det være nyttig med mer konkrete forslag til hva dette betyr for akkurat deres klasse (vi hilser på hverandre, vi lytter, vi sier ja når noen spør etc.). Dette kan gjøre det enklere for alle elever å følge disse og mer forståelig.

Det kan være nyttig med felles møtepunkter i klassen hvor man har fokus på miljø og trivsel. Dette kan være en tid hvor man snakker sammen om klasseregler og hvordan man vil ha det i klassen, og en tid hvor man gjør fellesskapende aktiviteter og oppgaver.
Det kan også være nyttig å bruke tiden på å øve på lek og ulike sosiale og emosjonelle ferdigheter. På den måten kan man øke klassens felles kompetanse slik at klassemiljøet bedres på denne måten.
Målet er å skape en møteplass hvor det er trygt å dele med hverandre og avtale noen ting man ønsker å øve på til neste møte, for å forbedre læringsmiljøet.

Alle negative responser og kommentarer skaper utrygghet i større eller mindre grad. Det er viktig at de voksne viser tydelig at det er nulltoleranse for denne type atferd og gjennomfører dette konsekvent.
Snakk gjerne med kolleger eller nærmeste leder om hvordan dere skal håndtere situasjoner hvor elever gjentakende utfordrer dette, og ta tidlig kontakt med foresatte for å skape en god dialog rundt utfordringen.

I noen tilfeller kan et klassebytte være løsningen for eleven. Det kan være ulike årsaker til at dette prøves som et tiltak, men det er viktig å ha en god oversikt over hva som er utfordringen og årsaken til skolefraværet. Når man er sikker på at utfordringen og årsaken ikke vil følge eleven videre i ny klasse, kan dette være en god løsning.

Dette tiltaket bør drøftes nøye med foreldre og eleven selv og det bør komme tydelig frem at det som er vanskelig ikke nødvendigvis vil bli bedre ved klassebytte. Dette er viktig for at eleven skal unngå å føle nederlag eller mislykkethet dersom utfordringene likevel fortsetter etter klassebytte.

I en kartleggingsprosess er det svært nyttig å få en oversikt over hvilke medelever som er trygge for eleven. Dette kan gjøres på ulike måter, f. eks. gjennom samtale, spørreskjema, temperaturmåler, digitale verktøy som lager sosiogrammer, eller selvlagde sosiogrammer.
Dette vil være nyttig informasjon når man igangsetter andre tiltak rundt eleven, og i noen tilfeller kan det være nødvendig å oppdatere denne kartleggingen jevnlig for å følge utviklingen.

Det er nyttig å ha jevnlige kartlegginger av elevenes trivsel både i klasse og på trinn.
Resultatene må gjennomgås og brukes i etterkant for å vurdere hvordan man jobber videre med klassemiljø og trivsel. Det kan være fint å dele resultatene (anonymt) med foresatte og elever, og la dem bidra i en prosess om veien videre.
Pass på å sikre at alle elever får deltatt i undersøkelsen.

Når elever opplever mening ved å være på skolen, vil også motivasjonen øke. Gjennom å jobbe systematisk med elevmedvirkning hvor alle elevene opplever å bli hørt, vil man skape et læringsmiljø som er bedre tilpasset alle elevene.
Det er viktig å sikre at også elever som ikke er trygge på å snakke høyt i klasserommet, og elever som har behov for å gi innspill på andre måter enn i plenum, også får mulighet til å bli hørt. Dette kan gjøres gjennom anonyme lapper som leveres i en «postkasse» eller gjennom elevsamtaler e.a.
Målet er at elevene skal oppleve at de har reell innvirkning på sin egen hverdag og at temaer og undervisningsmetoder oppleves som relevante og engasjerende.

For mange kan selve overgangen fra å være hjemme til å komme til skolen være utfordrende. Ved å tilpasse skole/SFO-start til noe barnet klarer å mestre og opplever som lystbetont, kan overgangen bli mer motiverende og enklere.
Noen forslag til gode morgen-økter;
– «åpent bibliotek»
– «åpent klasserom»
– frokostklubb på SFO
– starte dagen med lek i klasserommet (gjerne for alle)
– få lov å gå inn i klasserommet før de andre
– starte dagen med 15 minutter lego / tegning / kunst og håndverk e.a. – gjerne sammen med en eller flere medelever for å unngå utenforskap

Det er alltid viktig at ansatte på et trinn er samkjørte og deler informasjon og forventninger. Dette er spesielt viktig for elever som opplever det utrygt å komme på skolen. Når f. eks. informasjon og avtaler om ulike tiltak ikke videreformidles og/eller følges av alle voksne på trinnet, skaper dette mistillit og utrygghet. Dette gjelder også hvis elever møtes med veldig forskjellige forventninger og krav fra ulike voksenpersoner.
De voksne på trinnet må være samsnakket og lojale mot tiltak og avtaler, slik at eleven opplever en følelse av stabilitet og forutsigbarhet uavhengig av hvilke voksne som er i klasserommet og i friminutt etc.

Et enkelt tiltak er å skriftliggjøre de avtalene man gjør, og ha de synlig og tilgjengelig for alle voksne på trinnet. Det kan være lurt å bruke disse som utgangspunkt for evaluering og videre samarbeid.

PS: Husk å gi relevant informasjon til nye ansatte og vikarer.

Det kan være behov for å sette inn forsterket inspeksjon i perioder, f. eks. ved starten av skoleåret eller etter ferier. Forsterket inspeksjon kan være nyttig av flere årsaker. De voksne kan få et tydeligere og mer helhetlig bilde av elevens sosiale og emosjonelle situasjon ved å være tettere på og observere samspill i friminutt og utelek. Forsterket inspeksjon kan også være et tiltak for å gi elever økt trygghet i overganger og situasjoner utenfor klasserommet, både i garderobesituasjon, gang, skolegård og på turer.
Det er viktig at eleven opplever at inspeksjonen er en forsterkning av allerede eksisterende inspeksjon, og at de voksne vet hva som er «bestillingen» og eventuell spesifikke relasjoner og samspill man må følge ekstra godt med på.

Det er viktig å gå en god oversikt over elevens skolesituasjon over tid, både faglig og sosialt. Dette kan gjøre gjennom ulike kartleggingsskjema, samtaler og skalering (se vedlegg under).
Spørsmål det er viktig å finne svar på:
– Hvilke situasjoner, fag, lærere, medelever, læringsstrategier, metoder bidrar til mestring hos eleven?
– Opplever eleven arbeidet som håndterbart og overkommelig?
– Har eleven mestringstro på egne vegne? 

Gjennom en god kartleggingsprosess vil det være enklere å finne gode og riktige tiltak for å hjelpe eleven til å ha det trygt og godt på skolen. Dette gjøres i samarbeid med foreldre og elev.

Skolen er pliktig til å gi elever tilpasset faglig undervisning. I perioder vil det også kunne være nødvendig med annen type tilpasning;
– Individuelt tilpasset sosial støtte
– tilpasse alle oppgaver
– legge opp til oppgaver som man er sikker på at eleven mestrer
– avtaler med eleven om å slippe å snakke høyt, svare på spørsmål eller vise frem oppgaver i klasserommet
– gjennomføre fleksible vurderings-situasjoner (f. eks. prøver/innleveringer/fremføringer):
periode med avtaler om muntlig tilbakemelding
egne mestringsmål
støtte ved forberedelser
støtte i selve vurderingssituasjonen
gjennomføre på eget rom alene eller med noen er trygg på
lese inn lydfil hjemme.
begrense antall vurderingssituasjoner
– kommunikasjon med eleven via chat e.l. i timene
– begrense lekser, ha leksefri eller la eleven velge lekser
– hjelpe eleven med å sette seg faglige og sosiale mål som kan jobbes frem mot.
Målene brytes ned til overkommelige delmål og den voksne hjelper eleven med å vise til alt eleven har klart. Vis gjerne til mestring av tilsvarende situasjoner. «Hva gjorde du da? Hvordan fikk du det til?» 

I starten, etter langvarig fravær, kan det i noen tilfeller legges opp til feilfri læring slik at eleven ikke møter unødvendig nederlag.