Hva er selvfølelse?

Det er kanskje lett å blande selvfølelse med selvtillit. Og til en viss grad henger det sammen. Men, mens selvfølelse kan forklares som verdien du ser i deg selv slik du er, altså hvor glad du er i deg selv, handler selvtillit i større grad om hvordan du bedømmer deg selv utfra det du får til.

VERDI: Selvfølelse handler om hvordan vi ser på oss selv, og hvor mye vi føler at vi er verdt. (Foto: Unsplash.com/Ekaterina Kartushina)

Mens selvtillit gjerne kommer av prestasjoner, defineres altså selvfølelse ut fra hvor mye du verdsetter deg selv. Selvfølelse handler om å kjenne sine følelser, forstå egne reaksjoner og handle ut ifra dette. Har du god selvfølelse er det mulig å kjenne på – og uttrykke et bredt spekter av følelser.

Selvfølelse handler også om de følelsesmessige vanene våre i samspill med andre, og hvordan vi har lært å bruke disse i det sosiale livet. God selvfølelse innebærer seg like verdifull som andre, stole på deg selv og kunne si hva du mener – også når andre mener noe annet. God selvfølelse er også å tåle å gjøre feil og nyte egen suksess. 

Hvordan oppstår selvfølelsen?

Å skaffe seg god selvfølelse kan ingen gjøre alene. Helt fra fødselen av prøver babyen aktivt å knytte til seg de voksne rundt seg. Det er gjennom kontakten med voksne omsorgspersoner at barnet utvikler en følelse av hvem de selv er. Barnet får etter hvert tak i sin egen selvfølelse når de voksne forstår og imøtekommer barnets ulike følelser og behov – flere ganger hver dag. Når barnet er sint, redd eller lei seg, er det avhengig av forståelsesfulle voksene som lager trygger rammer for alle følelsene. Og når barnet er ivrig og mestrer noe, trenger de at voksne ser og anerkjenner gleden og er begeistret sammen med dem. Slike erfaringer bygger følelsen av å være et menneske med en selvskreven plass i fellesskapet.

Barn trenger å møte voksne som trøster dem, holder dem og tåler deres små og store problemer. Han eller hun må oppleve at følelsene blir forstått og bekreftet, og at de får hjelp til å håndtere sterke følelser de ikke er i stand til å forstå ennå. Når barnet så erfarer at følelser og behov blir tatt imot og tålt, får han eller hun en følelse av selv på innsiden, følelsene blir satt på repertoaret så å si, og det blir trygt å våge seg frampå, sammen med andre.

God selvfølelse skapes over tid

Hele oppveksten handler om kontakten mellom deg som den voksne og barnet ditt, og tryggheten som ligger i bunn. Den jobber du med gjennom hele barndommen, og den vil legge grunnlaget for hvordan barnet utvikler seg som menneske og hvordan det vil ha det som voksen. Det er båndet mellom dere som gir barnet god selvfølelse og solid trygghet, det vil si en grunnmur i livet.

Klarer du å gi barnet ditt følelsen av å være god akkurat slik han eller hun er, blir det også lettere for barnet å like seg selv, på tross av sine feil og mangler.

En god selvfølelse er viktig for å bli et selvstendig menneske, som tør å stole på seg selv og tar gode valg – både for seg selv og andre.

Ved å anerkjenne barnet, og ta hele spekteret av følelser og oppførsel på alvor, gir du barnet en god følelse av virkelig å bli sett og forstått. Det er ikke sikkert du alltid liker barnets følelser eller oppførsel. Da kan du prøve å legge dine egne følelser litt til side og forsøke å se situasjonen fra barnets perspektiv. Prøv å forstå bakgrunnen for hvorfor barnet føler og oppfører seg som det gjør. På denne måten viser du at du verdsetter barnet som et helt menneske.

Styrk barnets selvfølelse

Mange tror at kanskje selvfølelse er noe de skal gi til barnet. Det er det ikke. Barnet utvikler selvfølelse når det opplever trygg tilknytning. Det essensielle for tilknytningen er at barnet opplever tilhørighet, får emosjonell bekreftelse – og at hjemmet er en trygg base. Husk at barnet har ikke sjans til å utvikle selvfølelse selv – det er et voksenansvar å lage en oppvekst hvor barnet kan tilegne seg selvfølelse.

Forutsigbarhet og faste rammer skaper trygghet for barn. Er du til stede for barna og iblant deltar i deres rollelek eller spiller spill med dem, utvikles deres selvfølelse. Det samme skjer når leken er noe barnet styrer selv. Viser du at du liker å være sammen med barnet, vil barnet oppleve at det har verdi.  I tillegg til å tilbringe tid med barnet, kan vi gjerne også uttrykke dette med blikket eller med ord når det føles naturlig. Si gjerne fine ting som: «nå har vi det gøy sammen», «det er så koselig å være sammen med deg, vennen min» og «godjenta mi» eller «godgutten min».

Når du viser at du setter pris på å være sammen med barnet, også når det ikke er noe spesielt dere skal få til, vil barnet føle seg viktig og verdifull. For å legge til rette for at barnet utvikler gode følelser om seg selv, er det viktig at dere kan glede dere over å bare være sammen, uten et bestemt «mål».

Men ingen voksne er i stand til å alltid forstå og hjelpe barn slik de trenger det fra øyeblikk til øyeblikk. Både barn og voksne kan være slitne, ha kort lunte og si dumme ting. Rot og misforståelser er en del av livet, og det skal også barnet få erfare. Målet er derfor å gi god nok omsorg, ikke perfekt omsorg.

Konsekvenser av dårlig selvfølelse

Aller først: Det er vanlig å streve med selvfølelsen i perioder, og de aller fleste mennesker vil merke svingninger i opplevelsen av seg selv og motet til å være synlig i fellesskapet.

Men vedvarende vanskeligheter med selvfølelsen kan forstyrre livsgleden, og gjøre det vanskelig å delta i det sosiale livet. Dårlig selvfølelse kan gjøre at man føler seg mislikt og det kan være vanskelig å vite hva en selv ønsker og hvilke verdier som har betydning. Det kan også bli utfordrende å gjøre valg på grunn av en følelse av ambivalens.

Mens tilknytning gir barnet en trygg selvfølelse, vil for dårlig omsorg vil blant annet kunne resultere i en usikker selvfølelse. Det blir skamfullt å ta plass og kjenne på egne behov. Grunnleggende skam er den trygge selvfølelsens motpol.

Selv om grunnmuren dannes de første leveårene, vil selvfølelsen være i utvikling gjennom hele livet. Det vil si at den kan påvirkes begge veier. Hos voksne varierer tryggheten ut fra ulike situasjoner og med hvem vi er sammen med. Den trygge opplevelsen av oss selv styrkes i anerkjennende relasjoner. Og motsatt; selvfølelsen kan rakne i utrygge relasjoner. Mobbing og maktmisbruk er fiender for selvfølelsen.

Men heldigvis er det aldri for sent å reparere. Selv om mange foreldre vil oppleve tenåringsfasen som spesielt krevende, er det viktig å huske at nettopp disse årene gir mulighet for nytt påfyll til selvfølelsen. Selvfølgelig må de unges selvstendighetsprosjekt respekteres, men like viktig er vissheten om at de behøver og vokser på støtten vi foreldre gir. Selvfølelsen lar seg utvide og reparere gjennom hele oppveksten, og langt ut i tjueårene. Ja, faktisk gjennom hele livet.

Relatert

Slik kan du hjelpe ditt engstelige barn

Å være redd er helt normalt, og frykt vil vise seg på forskjellige måter i løpet av barndommen. Men i noen tilfeller vi barnet trenge hjelp til å håndtere følelsene.

Les om Slik kan du hjelpe ditt engstelige barn

Slik kan du hjelpe ditt sjenerte barn

For sjenerte barn kan det være vanskelig å treffe nye barn og delta i fritidsaktiviteter. Her er gode råd til deg som er forelder til et sjenert barn.

Les om Slik kan du hjelpe ditt sjenerte barn

Blir sykere av vaskerådene

For barn og unge som lider av tvang rundt skitt og smuss gjør påminningen om å vaske hendene hverdagen ekstra slitsom.

Les om Blir sykere av vaskerådene

Snakk med barnet om katastrofen

Når katastofer oppstår kan mange bli redde. Tanker om hva som har skjedd, og hva som kan komme til å skje meg og mine nærmeste, kan gjøre dem utrygge og redde.

Les om Snakk med barnet om katastrofen

Råd ved skolestart

Det kan være både skummelt og spennende å starte på skolen. Noen skal ha sin første skoledag noensinne, andre skal begynne på et nytt trinn, mens atter andre kanskje skal på en helt ny skole.

Les om Råd ved skolestart

Minoritetsstress, rasisme og psykisk helse

Det å bli behandlet annerledes på grunn av hudfarge, religion eller etnisitet er en stor psykisk belastning. Det er allikevel mye du som voksne kan gjøre for å styrke den psykiske helsen til barn og unge med minoritetsbakgrunn.

Les om Minoritetsstress, rasisme og psykisk helse