Psykisk helse

Livskvalitet og psykisk helse forteller oss noe om hvordan ungdommene som står utenfor har det. Psykiske helseplager i ungdomsårene varer i mange tilfeller livet ut.

Foto: iStock

4 av 10 av alle ungdommene i undersøkelsen oppgir å i stor grad ha slitt eller at de sliter med sin med psykiske helse. Jentene sliter i større grad enn guttene. Dette samsvarer med dataene fra Ungdataundersøkelsen.

Av ungdommene som er definert med objektivt utenforskap oppgir hele 7 av 10 at de har eller har hatt psykiske utfordringer og dårlig psykisk helse. Nesten halvparten oppgir at utfordringer knyttet til psykisk helse både har vært en årsak og en konsekvens av utenforskapet. Noen flere oppgir at det er bare en konsekvens enn bare en årsak.

Mange beskriver komplekse utfordringer som spiseforstyrrelser, angst, depresjon, ADHD og autisme. Flere av ungdommene fikk ingen diagnose før sent i ungdomstiden eller tidlig i 20-årene. Mange har kjent seg annerledes enn de andre barna, og har mistenkt diagnoser selv, men få fikk hjelp i barne- og ungdomsskolealder.

Andre har ingen slik diagnose.

Livskvalitet og risikofaktorer

Noen vanlige risikofaktorer for psykisk uhelse er lavinntekt, manglende tilknytning til skole/arbeid, mobbing, belastende livshendelser og traumer og omsorgssvikt. Vi ser at ungdommene definert med objektivt utenforskap gjerne har vært utsatt for en eller flere av disse risikofaktorene. I tillegg er utenforskap i seg selv en risiko.

Tallene gir oss informasjon om hva som påvirker livskvaliteten og den psykiske helsen til ungdommene negativt. Blant ungdommene som er definert som objektivt utenfor ser vi blant annet at mange er ensomme, føler på skam og mangler motivasjon og glede. Vi ser også at de er mindre fornøyde med livet enn andre ungdommer, og at de i mindre grad er optimistiske når det gjelder fremtiden.

En del av ungdommene beskriver hjemmesituasjoner som en katalysator for negative følelser og emosjonelle kriser. Flere av ungdommene som ble intervjuet har reagert på stress ved å holde følelser inne i seg, isolere seg fra andre og/eller fornektelse rundt alvoret rundt egen psykiske helse.

Mange av intervjuobjektene forteller at de ikke prosesserte det som foregikk da de var i situasjonen, men at dette er noe de jobber med i dag. Noen forteller at de har opplevd en smell eller en knekk og at det tvang dem til å søke hjelp.

Det er rimelig å anta at livskvaliteten er lav hos ungdommene som er objektivt utenfor, og at de fleste opplever psykiske helseplager.

Relatert

Hvor gode er partiene på å forhindre at barn og unge faller utenfor?

Dette er den tredje, og siste, evalueringen av partienes programmer innenfor områder Voksne for Barn har som prioritet. Hvor gode er partiene på å forhindre at barn og unge faller utenfor? Tidligere har vi sett på områdene «barnefattigdom» og «psykisk helse og livsmestring i skolen». Nå har tiden kommet for en gjennomgang av resterende punkter […]

Les om Hvor gode er partiene på å forhindre at barn og unge faller utenfor?

Psykisk helse og livsmestring – Hvor gode er partiene?

Voksne for Barn vil i perioden før valget lage ulike fremstillinger av partienes politikk innenfor ulike temaer vi er opptatt av. Nå er turen kommet til psykisk helse og livsmestring i skolen. Tidligere har vi vurdert partienes politikk på barnefattigdom. I våre vurderinger har vi utelukkende tatt utgangspunkt i partienes programmer. – Partiprogrammene viser oversikten over hva de […]

Les om Psykisk helse og livsmestring – Hvor gode er partiene?

Barnefattigdom – Hvor gode er partiene?

Voksne for Barn vil i perioden før valget lage ulike fremstillinger av partienes politikk innenfor ulike temaer vi er opptatt av. Først ut er partienes tiltak mot barnefattigdom.

Les om Barnefattigdom – Hvor gode er partiene?

Å redusere levekårsutfordringer vil også forebygge utenforskap

20 000 færre barn ville vokst opp i fattigdom dersom barnetrygden hadde vært justert opp i tråd med prisveksten. Å styrke økonomien til bykommuner og støtten til barnefamiliene er en viktig del i kampen mot barnefattigdom.

Les om Å redusere levekårsutfordringer vil også forebygge utenforskap

Hvem og hva hjelper

De unge selv har i liten grad vært spurt om hva de har behov for, og vi ser at tiltakene som er tilgjengelige i dag ikke nødvendigvis stemmer overens med hva de selv ønsker.

Les om Hvem og hva hjelper

Psykisk helse

Ungdom som havner i utenforskap oppgir selv å ha psykisk helse-utfordringer i langt større grad enn resten av befolkningen. For dem som har vokst opp i økonomisk utsatthet er tallene svært bekymringsfulle.

Les om Psykisk helse