Å oppsøke NAV oppleves som en ganske høy terskel for mange, og flere forteller om at de kjenner skam når de kontakter NAV første gang.
Å være ung og “nave” samtidig som dine jevnaldrende er i gang med å peke ut sin karriere og fremtidsplaner, øker risiko for sosial ekskludering og utenforskap. Utsikten til varig lavinntekt bidrar til å dempe den unges håp på veien inn i voksenlivet.
Voksne for Barn snakket med unge brukere av NAV i 2016. De samtalene gjorde oss bekymret for hvordan vi som samfunn kan sikre en tilstrekkelig levestandard for denne gruppen. Derfor har vi gått tilbake til kildene, og undersøkt hvordan det er fem år senere. Vi ønsket å finne ut om NAV har blitt bedre tilrettelagt for unge, og om det tilbys like tjenester over hele landet. Svarene har vi samlet i rapporten «NAV–ungdomsvennlig?».
«Som ung skal du liksom studere eller jobbe. Så andre unge forstår det ikke helt.» (Jente, 21 år)
Unge brukere av NAV 2021 bekrefter at det fortsatt er store ulikheter mellom saksbehandlere og mellom kommuner. Vi ser av svarene at både tilgjengelighet, informasjon og hvordan tjenestene er organisert i møte med ungdommene virker nærmest tilfeldig. Flere forteller at de er fornøyde med og etter hvert har fått økonomisk hjelp, men at veien dit ikke har vært uten kamp. Noen er også skuffet over at de “bare” fikk hjelp til trygd, og ikke til skolegang som var det de selv håpet på.
Manglende kunnskap om psykisk helse
Flere av de unge som har bidratt til rapporten har psykiske helseutfordringer, og at de ikke blir møtt godt nok på dette i NAV-systemet. De etterlyser mer kunnskap om psykisk helse hos de ansatte, og bedre tilrettelegging.
– Når vi vet at mange av de som står utenfor skole og arbeid sliter med psykisk helse, er dette noe NAV absolutt bør følge opp, sier generalsekretær Signe Horn.
«Jeg ble møtt med: «Du klarer deg jo så godt eller i samfunnet. Du virker jo så oppegående.» De skjønte ikke hvordan jeg hadde det, fordi de har for lite kunnskap om psykisk helse.» (Jente, 26 år)
Ungdom har også fortalt at de føler seg som en kasteball i systemet. NAV sin rolle i samarbeidet mellom ulike instanser, som lege, psykolog, barnevern, er ulikt praktisert.
– Vi kan ikke ha et system som krever at sårbare unge selv må stå for innsamling av informasjon og koordinere samarbeidet mellom de ulike hjelperne. NAV må ta hensyn til brukergruppa og bruke mulighetene de har, som for eksempel å opprette ansvarsgruppe rundt den unge, sier Horn.
«Det skulle egentlig ha vært et samarbeidsmøte mellom NAV og fastlege eller psykolog, men det ble aldri noe av.» (Gutt, 26 år)
Er NAV ungdomsvennlig?
Rapporten «NAV – ungdomsvennlig?» er resultat av at Voksne for Barn har spurt elleve unge om deres erfaringer og om de opplever at NAV er tilrettelagt for dem. Er systemet, språket, samarbeidsformen og tiltakene ungdomsvennlige? Dette er blant temaene som rapporten belyser:
- Hvordan de blir møtt av saksbehandleren
- Tilgjengelighet, også under lockdown
- Samarbeid
- NAV – hjelper eller motstander?
- Om planer, drømmer og mål
- Forslag til et mer ungdomsvennlig NAV
«Jeg er fornøyd med nåværende saksbehandler. Hun er en bra saksbehandler, jeg er fornøyd med hvordan hun gjør ting. Hun behandler meg som en vanlig person, og ikke en som ikke fortjener hjelp. Det har jeg hørt at andre har opplevd, at saksbehandler ikke bryr seg.» (Gutt, 26 år)
Saksbehandleren – det viktige mennesket i systemet
Rapporten levner ingen tvil om at opplevelsen med NAV er svært personavhengig. Det er saksbehandleren som forminsker eller forsterker følelsen av skam, utjevner det skjeve styrkeforholdet og påvirker den unges håp for fremtiden.
– Jeg håper alle saksbehandlere og veiledere i NAV tar seg tid til å lese sitatene og de unges ønskeliste. Ungdommene beskriver selv hvilke egenskaper de ønsker seg, og hvordan de trenger å bli møtt. En god saksbehandler eller veileder er livsviktig for disse ungdommene, sier Horn.
Hun er oppgitt over hvor ulikt det jobbes med konkrete mål og planer for den enkelte.
– Det er tilbakemeldinger på alt fra saksbehandlere som utarbeider planen «over hodet» på ungdommen til de som har veldig gode prosesser for medvirkning med realiserbare mål. Er det noe disse unge menneskene trenger, så er det håp og tro på egen fremtid.
«For det meste er det saksbehandlers mål, og det har jo ikke gått så bra. Jeg har prøvd å si at det ikke er mitt mål, men ble ikke hørt av saksbehandler. Akkurat nå har vi ikke satt opp noe mål, på grunn av korona.» (Gutt, 26 år)
Bakgrunn for rapporten
Gjennom vårt tiltak Ungt nettverk, møter vi ungdom som av forskjellige årsaker, i en periode eller permanent, ikke kan gå på skole eller jobbe. Disse har gitt uttrykk for at det kan være utfordrende å være ung og å være avhengig av hjelp av NAV-systemet. Rapporten er en del av prosjektet “Det handler om livet”, som er støttet av Arbeids- og velferdsdirektoratet. Målet er å bedre unges livsvilkår i overgangen til voksenlivet, gjennom å bidra til økt og styrket innflytelse fra denne brukergruppen. Vi ønsket å lytte til utfordringer de opplever i sin kontakt med NAV. Men også dele de de gode erfaringene og innspill til hva som kan forbedre tjenesten og gjøre den mer ungdomsvennlig.
Om ungdommene vi har intervjuet:
- Bor i Oslo, Nordland, Vestfold og Telemark, Vestland, Agder og Møre og Romsdal fylke.
- Ni jenter og tre gutter i alderen 19 til 31 år
- Fartstid i NAV-systemet, fra en måned til 15 år
