Det vi ikke snakker om

Det vi ikke snakker om

Film om det å ivareta barnets perspektiv. Vi møter en familie som ikke har det så greit hjemme. For alle som kan møte barn som er i en slik situasjon, også foreldre.

Voksne for Barn har i samarbeid med Bravissimo film laget en film om det å ivareta barnets perspektiv. Gjennom filmen møter vi en familie som ikke har det så greit. Det er mye krangling mellom foreldrene i tillegg til at mor for tiden er hjemme fra jobb fordi, som hun selv sier, er sliten. Vi møter mor første gang hos fastlegen. Mor har ingen diagnose, men skal, som vi blir gjort kjent med, utredes i forhold til depresjon. I tillegg til å behandle mor spør også fastlegen om hvordan det er med barna nå som mor er sliten.

Voksne for Barn har lenge tilbudt opplæring i det å gjennomføre en Barneperspektivsamtale. Konseptet er utviklet i Nederland av Karin van Doesum. I Norge er Barneperspektivsamtalen ofte anvendt som en måte å gjennomføre intensjonen i lov om helsepersonell om ivaretakelse av barn som pårørende. Filmen henvender seg i utgangspunktet til alle som kan møte barn i en slik situasjon, også foreldre.

For noen yrkesgrupper vil det kanskje ikke være like aktuelt å snakke med barn, men det å snakke med foreldre om hva de tenker om barna sine all den tid de har de problemene de har kan godt være aktuelt og innenfor det mandat en har. Likens det å henvise til noen som kan hjelpe foreldrene til å snakke med barna sine. For andre vil det kanskje ikke være like aktuelt å snakke med foreldre om problemene deres. Ulike yrkesgrupper vil derfor kunne ha ulikt utbytte av å se de ulike sekvensene. I tillegg vil filmene om Jesper (link) og Johanne (link) være gode supplementer.

Filmen er delt opp i fire sekvenser. De ulike sekvensene avspeiler veilederen utarbeidet av Karin van Doesum så nær som den første sekvensen hos fastlegen.

Nedenfor følger de ulike filmsekvensene. Før hver filmsekvens er det en kort beskrivelse av innholdet. Etter filmen er det en beskrivelse av den aktuelle sekvensen slik den omtales i veilederen utarbeidet av Karin van Doesum. Den første sekvensen er ikke omtalt i veilederen.

 

Sekvens 1: Hos Fastlegen

Tittel på sekvensen: Hvordan er det med barna dine? 
 Den første samtalen. 
  
Aktører:    Lise, mor
 Ingjerd Guldal, fastlege
 Tormod Rimehaug, psykolog 

Denne sekvensen foregår mellom legen og Lise. Bakgrunnen er at Lise kommer til legen fordi hun ikke er i form. Legen, med bakgrunn i Lise`s tidligere besøk hos henne samt hvordan Lise tidligere har omtalt barna sine, stiller Lise en del spørsmål om hvordan barna hennes har det når Lise er sliten og nedfor. Legen påpeker at barn trenger å bli snakket med når foreldrene har det vanskelig. Lise gir uttrykk for at hun ikke vet hva hun skal si. Legen foreslår at hun kan få hjelp til denne samtalen av en familieterapeut på helsestasjonen i bydelen. De blir, etter at Lise har avklart dette med mannen sin, at  legen, tar kontakt med helsestasjonen for å gjøre en avtale.

Denne samtalen er tatt med for å illustrere hvor viktig andre aktører innen helsevenesent kan være for å komme i gang med en Barneperspektivsamtale. I veilederen er ikke en slik samtale omtalt. Det vil i de fleste tilfeller være naturlig at noen er en slags igangsetter. I dette eksempler er igangsetter en fastlege. Saksbehandler hos NAV kan i andre sammenhenger også være den som setter i gang prosessen. Det sentrale er at den som samtaler med forelderen er seg bevisst å spørre om barna. 

You need Adobe Flash and Javascript to view this file

Kan du ikke se videoen? Se den direkte på YouTube. 

 

Sekvens 2: Foreldrene

Tittel på sekvensen:Ser du barnas perspektiv? 
 Samtale med foreldrene 
  
Aktører: Lise, mor
 Jan, far 
 Anne Helgeland, familieterapeut 
 

Tormod Rimehaug, psykolog

Dette er den første samtalen mellom foreldre og familieterapeut. I veilederen for Barneperspektivsamtalen er dette den første samtalesekvensen. Hensikten med samtalen er å sammen med foreldrene fokusere barnas situasjon. I dette ligger både å hjelpe foreldrene med å se hvordan barna har det og hvordan det som skjer i familien kan påvirke barna. Hva tenker foreldrene om barna sine? Hva tror de barna tenker i den situasjonen de er i? Utgangspunktet for samtalen er den innsikt og den kjennskap foreldrene besitter forhold til sine barn. Det er denne kunnskapen som danner grunnlaget for den videre strategi / gjennomgang

I løpet av samtalen belyses noen temaer det kan være viktig å ta opp med barna og hva som evt. ikke skal tas opp. Det illustreres at samtalen er et hjelpemiddel for foreldrene for å snakke med barna. Familieterapeuten bruker den kunnskapen hun har om barn i tilsvarende situasjon for å hjelpe foreldrene i forhold til å ta sine barns perspektiv.

Samtalen med foreldrene er viktig for å kunne involvere barna senere.

Gjennom filmsekvensen får man et realistisk inntrykk av hvordan en slik samtale kan arte seg.

You need Adobe Flash and Javascript to view this file

Kan du ikke se filmen? Se den direkte på YouTube. 

Det blir kort fortalt hva hensikten er med samtalene. Det blir lagt vekt på at dette er en ekstra støtte til foreldrene, som kan hjelpe dem og barna i den situasjonen de befinner seg i. Det dreier seg ikke om å vurdere foreldrenes evne til å oppdra sine barn. Foreldrene blir bedt om å forklare hvordan de ser på den aktuelle familiesituasjonen og hvilken innvirkning sykdommen og / eller rusproblemet har på familien og barna. På denne bakgrunn danner det seg et bilde av hvilke bekymringer og usikkerheter som råder i familien.

I samtalen med foreldrene er det viktig å legge vekt på disse faktorene:

  • Hvor viktig det er å være oppmerksom på barnas opplevelse og behov (i en belastende situasjon)
  • Kontakten mellom barn og foreldre: informasjon, støtte, trygghet
  • Overtakelse av foreldrerollen og for stort ansvar for barna
  • Eventuell skyld- og skamfølelse (hos foreldre og barn)
  • Viktigheten av sosiale omgivelser for barna er: faren for isolasjon eller god støtte (familie, nabolag, venner)

Pass på:

Opptre helst som lytter når en beskyldende holdning forekommer!

I fellesskap med foreldrene å tenke over hva man kan forvente av samtalen med barna.

Drøft med foreldrene hva de forventer av en samtale med barna. Vil de selv snakke med dem, eller overlater de denne samtalen til deg? Vil de (eller er det nødvendig at de) forklare eller belyser noe for barna? Er det bestemte bekymringer de ønsker skal tas opp? Finn frem til et felles utgangspunkt. Det er viktig å hele tiden ha foreldrenes ansvar for barna klart for seg.

 

Sekvens 3: Samtale med barna

Tittel på sekvensen: Hvordan opplever barna hverdagen 
 Samtale med barn og foreldre sammen 
  
Aktører:Lise, mor 
 Jan, far 
 Marit, datter 
 Mathilde, datter 
 Anne Helgeland, familieterapeut
 Tormod Rimehaug, psykolog 

I denne sekvensen er målsettingen å få barna til å si noe om hvordan de opplever situasjonen. Med seg inn i denne samtalen har man de temaene som ble fokusert i forrige samtale. I denne samtalen er hensikten å få barn og foreldre til å snakke sammen. Dette gjøres på ulike måter gjennom forløpet. Samtaleleder (i dette tilfelle familieterapeut) forsøker å få foreldrene til å forklare barna det de måtte lure på. Hun stiller noen ganger barna spørsmål om det er noe de har lurt på i forhold til hjemmesituasjonen med utgangspunkt i det foreldrene har forklart. Andre ganger kan hun be foreldrene om å si ting direkte til barna. Dette kan være temaer de har snakket om sammen senere   (foreldresamtalen) eller det som utspiller seg mellom familieterapeut og foreldre. Mot slutten av samtalen snakker de sammen om hvordan de ønsker at det skal være hjemme. 

You need Adobe Flash and Javascript to view this file
 

Kan du ikke se filmen? Se den direkte på YouTube. 

Å få en oversikt over barnas perspektiver og hvordan de opplever situasjonen.

Barnet/barna blir spurt om hvordan de har det i barnehagen, på skolen, med venner, med familien og med aktiviteter utenfor hjemmet. Hun/han forsøker å få et bilde av både hvordan barnet/barna mestrer situasjonen og deres motstandsdyktighet.

Lytt til barnets/barnas historie (inklusive følelser, usikkerhet, tvil) og la dem gi uttrykk for sine følelser og stille spørsmål.

Eksempel på innledning:Foreldrene dine syns det er viktig at vi to snakker sammen,…de mener at…..”.

Deretter kan du for eksempel:

  • Stimulere dem til å fortelle: ”Hva tenkte du da?”, ”Hva gjorde du da?”, spille på deres følelser: ”Følte du deg trist og lei da?
  • Gi emosjonell støtte: oppmerksomhet på forvirrende følelser, angst, skyldfølelse og sinne.
  • Vise til det faktum at de ikke er alene. Andre opplever liknende ting.
  • vise til hvor viktig det er å snakke om dette med noen som kan (vet).
  • Gi opplysninger til barna sammen med foreldrene eller i forståelse med foreldrene (omtalt i samtale 1) om sykdommen og / eller rusproblemet til forelderen og hvem som er trukket inn.

Informasjon

  • Informasjon om hva psykisk sykdom/rusavhengighet er (Du finner flere tips i heftet Hvordan hjelper jeg barnet mitt)
  • Informasjon om eventuell innlegging; om besøksmulighetene og hva barna kan forvente
  • Informasjon om behandlingsmåte; samtale, medisinering, terapi

Pass på

  • Barn er generelt svært lojale mot sine foreldre.
  • Barn har ofte skyldfølelser; dette hindrer dem fra å snakke fritt. De spør ofte lite.
  • Gå ikke for fort fram.

 

Sekvens 4: Tilbakemelding til foreldrene

Tittel på sekvensen:Veien videre 
 Oppfølgingssamtalen 
  
Aktører: Lise, mor 
 Jan, far 
 Anne Helgeland, familieterapeut 
 Tormod Rimehaug, psykolog 

I denne samtalen, som skjer etter samtalen med foreldrene og samtalen med barn og foreldre sammen, så gjennomføres det en samtale med foreldrene alene. Her oppsummeres det som har skjedd og man ser på veien videre i familien samt snakker om det er noe familien trenger hjelp til. Med utgangspunkt i de ønskene barna hadde i forrige samtale, snakkes det om hva som må til for at dette kan skje.

You need Adobe Flash and Javascript to view this file

Kan du ikke se filmen? Se den direkte på YouTube. 

I denne samtalen er det viktig at foreldre og barn utveksler synspunkter og at foreldre får et bedre utgangspunkt for å imøtekomme barnas behov på en enklere måte.

Denne samtalen kan finne sted i tilknytning til samtalen med barna.

Hovedfokus:

  • Å komme tilbake til de første to samtalene: tilbakemelding til foreldrene.
  • Muligheter til å stille spørsmål.
  • Drøfte hva som kanskje videre, hvilke punkter familien bør legge vekt på.
  • Tilbud om en eventuell oppfølging: deltakelse i Mestringsgruppe eller andre tiltak.
  • Forklare hvor foreldrene hvor barna kan gå med sine problemestillinger/spørsmål. 

Samtalen gjennomføres med barna enkeltvis eller samlet, med eller uten foreldre avhenger av barnas alder. Det er en fordel å møte barna atskilt fra foreldrene når de føler seg tilstrekkelig trygge. Foreldre blir på forhånd spurt om de gir barna tillatelse til å snakke om situasjonen i hjemmet.