Hva vi har sett etter

Hva vi har sett etter

Les mer om hva vi har lagt vekt på i gjennomgangen av partienes arbeidsprogram og hvordan de har kommet ut i de ulike kategoriene.

Dette har vi vurdert partiene på:

System- og helhetsforståelse

Hva vi har sett etter

Den politiske debatten preges ofte av at tiltak for psykisk helse, psykososialt miljø, læringsmiljø, mobbing og frafall, ses som isolerte fenomener som krever ulike tiltak. Tvert imot viser forskning, også UNGdata undersøkelsene, at skoler som skaper et godt psykososialt læringsmiljø fremmer elevenes psykiske helse, tilhørighet, inkludering og det å fullføre skoleløpet. Forskning viser også at skoler som arbeider godt med sosiale- og emosjonelle tiltak også får bedre faglige resultater.

Les mer om våre tiltak for en bedre psykisk helse i skolen. 

Når det gjelder fysisk helse har man lenge hatt fokus på at universelle tiltak har større effekt på den totale folkehelsen enn tiltak rettet mot utsatte grupper. Dette gjelder også den psykiske folkehelsen. En av de største utfordringene i psykisk folkehelsearbeid er å legge stor nok innsats og ressurser på det universelle nivået. God psykisk helse skapes, utvikles og bevares der barn og unge er hver dag. En psykisk helsefremmende skole er en skole som legger til rette for positiv psykiske helse gjennom mestring, deltakelse og fellesskap. 

Den grunnleggende forståelsen av hvordan god psykisk helse utvikles er viktig, fordi det vil få følger for hva slags tiltak man prioriterer.

Vi har på dette punktet sett spesielt etter om partiene:

  • Viser en forståelse for sammenhengen mellom psykisk helse og alle deler av skolehverdagen
  • Prioriterer tiltak på universelt nivå (eller om de fleste tiltak handler om å fange opp de som har falt ut)
  • Har tiltak for samarbeid på tvers av sektorer
  • Prioriterer psykisk helse i skolen i folkehelsearbeidet
  • Har fokus på strukturer for å sikre at alle skoler er psykisk helsefremmende.  Dette kan f.eks. være å kreve at kommunene og skolene har helhetlige planer for arbeidet med å fremme elevenes psykiske helse på alle trinn, eller at skoleledere må få kompetanse i psykiske helsefremmende arbeid. 

 

Livsmestring og sosial- og emosjonell kompetanse

Hva vi har sett etter

Undervisning i livsmestring handler om å lære barn og unge verktøy som ruster dem til å fungere personlig, i samspill med andre og i møte med verden. Å lære barn og unge mestringsstrategier for hvordan de kan håndtere dagliglivets utfordringer er en god investering for framtiden, fordi de vil ta med seg dette inn i voksenlivet og dermed kunne mestre fremtidig jobb og familieliv bedre. Samtidig vil de kunne mestre skole og relasjoner bedre her og nå.

Å lære livsmestring handler om systematisk utvikling av ferdigheter, på samme måte som i matematikk eller andre fag. Erfaringer viser at praktisk øvelse i ferdigheter er det som gir best effekt. Undervisning i livsmestring er noe de fleste skoler ikke har kompetanse på. Det er vedtatt at folkehelse og livsmestring skal inn som ett av tre tverrgående temaet i den overordnede delen av lærerplanen, men det er en fare for at implementeringen i skolen vil strande på manglende kompetanse, slik at tiltaket ikke vil gi ønsket effekt.

Det er lovfestet at skolene skal jobbe med å utvikle elevenes sosiale og emosjonelle kompetanse, men det er store forskjeller mellom skoler på i hvilken grad dette prioriteres. For å sikre at alle skoler prioriterer å jobbe systematisk med dette, mener voksne for Barn at sosial og emosjonell kompetanse bør inn som en sjette grunnleggende ferdighet.

Vi har på dette punktet sett på om partiene:

• Mener at sosial og emosjonell kompetanse skal være en sjette grunnleggende ferdighet

• Har andre tiltak for å styrke sosial og emosjonell kompetanse og ferdigheter i livsmestring for alle elever

• Har planer for kompetanseheving av alle lærere i det nye tverrfaglige temaet «folkehelse og livsmestring»

 

Lærerens rolle og kompetanse

Hva vi har sett etter

Det er en sterk sammenheng mellom psykisk helse og læring. Det er dermed gitt at psykisk helse i skolen bør være en viktig del av lærerens virkeområde. Undersøkelser viser at lærerne selv føler stort ansvar for å drive helsefremmende arbeid og ønsker mer kompetanse på psykisk helse.

Internasjonal forskning viser at en positiv og støttende relasjon mellom lærer og elev er avgjørende. Læreren må lete etter og bekrefte styrker hos den enkelte, og bruke grunnleggende prinsipper for anerkjennende kommunikasjon. I tillegg til en sterk relasjonskompetanse er det viktig at læreren har kunnskap om og ferdigheter i hvordan man leder en klasse på en helsefremmende måte. Dagens lærerutdanning har for lite fokus på disse områdene.

Vi har på dette punktet sett på om partiene:

• Vil styrke kunnskapen om psykiske helse, relasjonskompetanse og psykiske helsefremmende arbeid i lærerutdanningene og videreutdanningene.

• Ser på læreren som en som skal ivareta hele eleven

 

Lærertetthet som gir tid til faglig og sosial støtte

Hva vi har sett etter

I tillegg til kompetanse trenger den enkelte lærer rammebetingelser for å kunne ivareta god psykisk helse for sine elever. For voksne er det grunnleggende å mestre jobben for å ha en god psykisk helse. På samme måte må elevene oppleve å mestre det som er sin jobb – skolen. Det er store forskjeller rundt i landet på hvor mange elever hver enkelt lærer skal ivareta. På skoler der lærertettheten er lav, opplever selv lærerne med høyest kompetanse at de ikke klarer å sikre grunnleggende mestring for sine elever. Vi mener derfor det er behov for en nasjonal grense.

Kontaktlærere har per i dag avsatt lite tid til oppfølging av sine kontaktelever. Vi mener det er viktig å avsette mer tid til kontaktlæreroppgaver i lærerstillingene, for å sikre at alle elever blir sett og hørt og får medvirke i skoledagen, og at samarbeidet med foresatte og andre instanser blir ivaretatt.

Vi har sett på om partiene:

• Ønsker en nasjonal grense for lærertetthet

• Har fokus på kontaktlærers oppfølging av sine kontaktelever

 

Spesialundervisning og tilpasset opplæring

Hva vi har sett etter

I dag får 50 000 elever, i gjennomsnitt to per klasse, spesialundervisning i norsk skole. God spesialundervisning sikrer at elever som trenger det når sitt fulle potensiale, at de lærer, trives, utvikler selvtillit og troen på seg selv.

Barneombudet ga tidligere i år ut en rapport som viste at elever i stor grad fikk opplæring av ufaglærte lærere, de blir plassert i oppbevaringsgrupper, og utestengt fra det sosiale miljøet. Rapporten avdekket også svakheter ved PP-tjenesten arbeid, og for lite ressurser.

Voksne for Barn mener at alle lærere trenger spesialpedagogisk kompetanse, da alle lærere har elever med spesialpedagogiske behov i sin klasse. Spesialundervisning må inn i lærerutdanningene, i tillegg må det finnes muligheter for etter- og videreutdanning for lærere. Dette vil føre til økt metodekompetanse for lærerne, noe som kommer alle elever til gode og kan begrense omfanget av spesialundervisning.

Alle elever har rett til tilpasset opplæring. Lærerstudenter vi har snakket med sier at «for mye tid går med til å lære selve innholdet i fagene, og ikke hvordan vi skal lære det bort». De opplever derfor at de er for dårlig forberedt på å variere undervisningen og tilpasse den til den enkelte elev. Å øke lærernes metodekompetanse slik at de kan drive mer variert og elevaktiv undervisning vil kunne gjøre at flere elever mestrer mer og begrense omfanget av spesialundervisning. 

Vi har på dette punktet spesielt sett på om partiene:

• Vil sikre at spesialundervisning gis av pedagoger med kompetanse på området

• Vil ha spesialpedagogikk inn i den ordinære lærerutdanningen

• Vil sikre at elev og foresatte får medvirke i utformingen av opplæringstilbudet

• Vil ha en gjennomgang av tildelingsmodellene til spesialundervisning, slik at det sikres at det settes inn nok ressurser rundt de elevene som trenger det mest

• Vil ha mer pedagogikk og fagdidaktikk i lærerutdanningen

 

Støttesystemer og godt tverrfaglig samarbeid

Hva vi har sett etter

Støttesystemene i skolen (helsetjeneste, rådgivertjeneste, miljøtjeneste, ppt) må være tilgjengelige, samarbeide godt internt og eksternt, og ha tid til systemrettet arbeid. Det må alltid være noen å henvende seg til for elevene, at de har tid til å samarbeide med foreldre, lærere, bup og barnevern, og at de brukes fleksibelt, for eksempel til kompetanseheving av lærerne. Å få flere ulike yrkesgrupper i skolen er viktig, ikke bare i forhold til oppfølging av elever, men også i forhold til intern kompetanseheving hos de ansatte på skolen.

Det er viktig at tiltak som settes inn settes inn tidlig nok. Det betyr at skolene må ha systemer for å avdekke når elevene trenger ekstra oppfølging. Det er også viktig at tiltakene virker inkluderende, der målet alltid må være å få eleven til å fungere i samspill med sine medelever og lærere. Å føle at man står utenfor den verden de fleste av jevnaldrende deltar i, er noe av det mest skadelige for den psykiske helsen.

Vi har her sett på om partiene:

• Vektlegger tverrfaglig samarbeid

• Foreslår økte ressurser eller en minstestandard for støttefunksjoner

• Vil ha flere ulike yrkesgrupper inn i skolen