Livsmestring i skolen

Livsmestring i skolen

Å lære barn og unge mestringsstrategier er en god investering for framtiden, fordi de vil ta med seg disse strategiene inn i sitt voksenliv og kunne mestre jobb og familieliv bedre.

I den nye overordnede delen av læreplanen introduseres folkehelse og livsmestring som ett av tre tverrgående temaer som skal inn i norsk skole. Å lære barn og unge mestringsstrategier er en god investering for framtiden, fordi de vil ta med seg disse strategiene inn i sitt voksenliv og kunne mestre jobb og familieliv bedre. Samtidig vil de kunne mestre skole og relasjoner bedre her og nå.

Hva er livsmestring?

I LNUs nylig lanserte rapport Livsmestring i skolen brukes følgende definisjon av begrepet livsmestring: «Å utvikle ferdigheter og tilegne seg praktisk kunnskap som hjelper den enkelte til å håndtere medgang, motgang, personlige utfordringer, alvorlige hendelser, endringer og konflikter på en best mulig måte. Å skape en trygghet og tro på egne evner til å mestre også i fremtiden.”

Internasjonalt er begrepet «Life Skills» godt innarbeidet. Verdens helseorganisasjon deler begrepet inn i tre områder:

1) Communication and Interpersonal Skills (bl.a. å kunne uttrykke følelser, gi feedback, lytte aktivt, anerkjenne, forhandle, påvirke, løse konflikter, si nei, sette seg i andres situasjon),

2) Decision-Making and Critical Thinking Skills (bl.a. å foreta valg, se konsekvenser, finne løsninger, analysere holdninger, verdier, normer og påvirkningskilder) og

3) Coping and Self-Management Skills (bl.a. bygge selvtillit, selvinnsikt, håndtere følelser, stress og endringer).

I ny overordnet del av læreplanen (2017) er det formulert slik: «Temaet folkehelse og livsmestring skal bidra til at elevene utvikler kompetanse som fremmer elevenes helse og gjør dem i stand til å håndtere ulike utfordringer i livet. Elevene skal lære å mestre hverdagen og få støtte til å oppleve livet som meningsfylt».  

Et helhetlig perspektiv

På den ene siden handler livsmestring i skolen om bevisstgjøring rundt og øvelse på hvordan man kan møte og mestre ulike situasjoner i livet – at man får noen verktøy som ruster en til å fungere personlig, i samspill med andre og i møte med verden. På den andre siden handler det om at skolen som organisasjon må legge til rette for at elevene kan oppleve mestring, deltakelse og fellesskap. For å si det enkelt: Det hjelper lite å lære en elev teknikker for å bygge selvtillit hvis eleven opplever å ikke mestre skolefagene eller føler seg utenfor i klassen.

Hva skal til for at det skal virke?

WHO-rapporten Skills for Health legger vekt på følgende faktorer for at livsmestringsundervisning I skolen skal ha noen effekt:

  • Den mest effektive metoden er «learning by doing»
  • Må være basert på reelle behov i målgruppen
  • Skolen må prioritere helsefremmende arbeid og skape et godt skolemiljø
  • Må være basert på teoretiske framgangsmåter som har vist seg å være effektive
  • Undervisning som har en balanse av kunnskap, holdninger og ferdigheter virker best. Ren informasjon har liten effekt.
  • Effektiv undervisning bruker varierte metoder for deltakende læring, tar opp sosialt press og modellerer ferdigheter, i tillegg til å gi grunnleggende presis informasjon
  • Er intensiv og følges opp av «booster sessions» der ferdigheter friskes opp.
  • Må koordineres med andre tiltak på lokalt og nasjonalt nivå
  • Lærerne må tror på det selv og ha fått nødvendig opplæring

Irland som foregangsland

Irland er ett av to land i Europa som har helse som eget fag i skolen (det andre er Finland). Den irske læreplanen i «Social, Personal and Health education” bygger på et helhetlig perspektiv: «Any learning that occurs will need to be reflected in the everyday interactions in the class and in the ways in which the children and the teacher work and relate together». Læringen skal skje både gjennom egne fagtimer, integrert i de andre fagene, samt gjennom et positivt skolemiljø.

Den irske læreplanen i «Social, Personal and Health education” er et foregangseksempel på hvordan man kan drive helsefremmende undervisning i livsmestring i skolen. Læreplanen har konkrete mål for hvert alderstrinn, og er delt inn i de tre hovedområdene Myself, Myself and Others og Myself and the Wider World. Hvert hovedområde har undertemaer som går igjen fra år til år, men med nytt innhold knyttet til det som er aktuelt for alderen og med en stigende vanskegrad. Under undertemaet As I grow I change handler det for eksempel i første klasse om skostørrelse, å få nye venner og lære nye ting på skolen, mens det på slutten av barneskolen handler om å endre interesser, utvide vennskapskretsen, ta mer ansvar og takle overgang til ungdomsskolen. Under temaet «Feelings and emotions» skal man i første klasse kunne nevne ulike følelser og snakke om situasjoner der de kan oppstå, mens man på slutten av barneskolen skal ha mot til å identifisere følelser som er vanskelige å uttrykke. Læreplanen er således bygd opp etter samme spiralprinsipp vi er vant med fra skolefagene i Norge.

Den irske læreplanen følges av en omfattende lærerveiledning med undervisningsopplegg og konkrete forslag til hvordan man kan tilrettelegge for livsmestring både i og utenfor undervisningen. 

Lenker:

LNUs rapport Livsmestring i Skolen

The World Health Organization’s information series on School Health Document 9 - Skills for Health. Skills-based health education including life skills: An important component of a Child-Friendly/Health-Promoting School

Den irske læreplanen og lærerveiledningen

Den finske læreplanen

Livsparat

Hverdagslykke – rådet for psykiske helse

 

Zippys venner

Drømmeskolen

I Voksne for Barns nettbutikk finner du aktuelle bøker og materiell

 

Har du spørsmål om livsmestring i skolen eller vårt arbeid på området?